SIMPLE – Digital treningsplattform for selvmordsforebygging

Hvert år dør rundt 650 mennesker i selvmord. Halvparten av disse har vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten, og 80 % har vært i kontakt med fastlegen eller den kommunale helsetjenesten det siste året (Regjeringen, 2019).

Selvmord er et stort og sammensatt samfunnsproblem, som ikke utelukkende kan løses i helsevesenet. Den høye andelen som har vært i kontakt med helsetjenestene, tilsier likevel at helsepersonell er i en unik posisjon til å kartlegge, vurdere og behandle personer med forhøyet selvmordsfare.

Helsepersonell må imidlertid ha kompetanse i både faglige og relasjonelle ferdigheter for å fange opp, møte og hjelpe mennesker med selvmordsproblematikk. Hvordan mennesker i selvmordskrise møtes av helsevesenet kan i verste fall være forskjellen mellom liv og død. Helsepersonell trenger derfor tilgang til treningsmuligheter hvor de kliniske ferdighetene i selvmordsforebygging kan utvikles i trygge omgivelser.

Aktiv læring gjennom simulering og ferdighetstrening er effektive metoder for å tilegne seg kliniske ferdigheter. Meta-analyser viser at simulering har stor effekt på kunnskap, ferdigheter og atferd, og moderat effekt for holdninger og pasientrelaterte utfall (Cook et al, 2011; Piot et al, 2020). Konklusjonen fra en tredje meta-analyse er at resultatene er «sterke, konsistente og uten unntak», og at «det er ingen tvil om at simulering med deliberate practice er overlegen tradisjonell klinisk undervisning for medisinske ferdigheter» (McGaghie et al, 2012). En pilotstudie har også vist gode resultater for digital simulering av selvmordsforebygging mer spesifikt (O'Brien et al, 2019).

Det er i dag få muligheter til trening og simulering i selvmordsforebygging, til tross for at dette kan ha konsekvenser for liv og død. Dagens opplæring i selvmordsforebygging består primært av e-læring og undervisning, som ofte gir liten eller ingen mulighet for aktiv ferdighetstrening. ​

Solli Individtilpasset Metodikk for Praksisnær Læring og Ekspertise (SIMPLE) er en digital treningsplattform for selvmordsforebygging. Helsepersonell i både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten får mulighet til å trene seg på oppgaver og pasientkasus som tester kompetansen deres i selvmordsforebygging. Læringen skjer i trygge omgivelser gjennom prøving, feiling, tilbakemelding og repetisjon.

Helsepersonell får presentert oppgaver basert på fagbakgrunn og arbeidssted. På startsiden får man oversikt over sentrale kliniske ferdigheter, og sin egen progresjon i å mestre ferdighetene. Startsiden gir også muligheter for å få innsikt i egne styrker og utviklingsområder blant oppgavene. Det går også an å skrive egne notater underveis som støtte i egen læringsprosess.

Teorioppgaver er flervalgsoppgaver som tester det faglige kunnskapsgrunnlaget for selvmordsforebygging. Disse er basert på forskning og retningslinjer, og gir mulighet for rask læring av grunnleggende teori og kunnskap.

Klinisk tilnærming er oppgaver som tester forståelsen av relasjonskompetanse. De består av et pasientutsagn og en respons fra helsepersonell. Oppgaven består i å vurdere hvor passende eller upassende responsen er. Det fører til refleksjon over hvorfor man mener responsen er passende eller upassende, og hvordan man selv ville tilnærmet seg samme situasjon.

Pasientkasus er en detaljert pasientbeskrivelse som man kunne møtt på i praksis. Kasuset løses gjennom oppgaver for kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko, samt vurdering av aktuelle tiltak. Kasus gir mulighet til å trene på å plukke ut viktig informasjon omkring suicidalitet, og hvordan man kan redusere selvmordsrisikoen i ulike situasjoner.

Simulering består av korte videosnutter av «pasienter» som presenterer en utfordrende situasjon. Helsepersonellet skal deretter respondere direkte til pasienten, slik de ville gjort i virkeligheten. De kliniske ferdighetene i selvmordsforebygging blir satt på prøve, og man må bruke kunnskap og relasjonsferdigheter fra tidligere oppgaver. Responsen tas opp på video og helsepersonellet evaluerer hvorvidt responsen treffer, eller om de vil prøve på ny. Dette gir mulighet for såkalt «deliberate practice» hvor man gjentar en øvelse frem til man mestrer den.​

Prosjektet «Digital ferdighetstrening i selvmordsforebygging» er initiert og ledet av Solli DPS, og støttet med innovasjonsmidler fra Helse Vest RHF. Innholdet produseres i samarbeid med en rekke fagfolk, som bidrar med å skrive og kvalitetssikre oppgaver. Prosjektet er forankret i interregionalt fagdirektørmøte, hvor alle de regionale helseforetakene er representert.

Prosjektet ledes av Leif Arvid Øvernes (Leder for fagutvikling, Solli DPS). Prosjektgruppen består av fagfolk fra RVTS vest, RVTS øst, Helse Bergen, Sykehuset Innlandet og Solli DPS. Selvmordsforebyggende nettverk i Helse Sør-Øst og Helse Førde bidrar også aktivt med å utvikle og kvalitetssikre oppgaver.

Den tekniske løsningen utvikles av Helse Vest IKT, mens Walter Design AS står bak det grafiske designet.

Status per september 2022

Oppstart for prosjektet var høsten 2021, og det skal være ferdig sommeren 2023.

I løpet av prosjektets første år er design og utvikling av hovedfunksjonalitet for det meste ferdig, mens blant annet simulering og rapporteringsløsninger gjenstår. Helse Vest IKT har også utviklet en admin-løsning, hvor prosjektgruppen kan administrere innholdet direkte.

På fagsiden er det utformet læringsmål, og laget en rekke teorioppgaver og oppgaver i klinisk tilnærming. Kvalitetssikring og ferdigstilling av oppgavene gjenstår.

Høsten 2022 starter vi produksjonen av tekstkasus og simuleringsoppgaver. Simuleringsfilmer lages i samarbeid med Universitetet og Bergen v/ Elisabeth Schanche.​

Kompetanse i selvmordsforebygging kan ha konsekvenser for liv og død. Vi har derfor lagt terskelen for kvalitetssikring høyt, og involvert flere fagmiljøer. De generelle prinsippene er at

• Innholdet skal være tett på (oppdaterte) nasjonale retningslinjer og den kommunale veilederen. Både RVTS øst og RVTS vest er sentrale i revisjonsarbeidet med de nasjonale retningslinjene.
• Teorioppgaver skal være faktabasert, og ha vitenskapelig standard med referansekrav til troverdige kilder.
• Oppgaver i klinisk tilnærming, tekstkasus og simulering har ikke referansekrav, men godkjennes gjennom bredt konsensus.

Alt innhold skal også kvalitetssikres av minst én fagperson som er uavhengig av den som produserte innholdet (fagfellevurdering).

Alle endringer i oppgaver loggføres, så det er transparent hvilke oppgaver og tekstversjoner som har vært brukt i opplæring til ulike tidspunkt.​