Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.  

I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling,  avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging 

Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.

I all behandling er det viktig at pasienten sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. Det lages en behandlingsplan og gis informasjon om de ulike behandlingsmetodene. 

Eye Movement Desensitization and Reprocessing (EMDR) 

Hensikten med EMDR er å redusere ubehag knyttet til reaksjoner på traumatiske opplevelser ved å bearbeide traumatiske minner. EMDR samler elementer fra flere typer behandlinger som kognitiv terapi og avspenning. En sentral del av terapien er bruk av blinkende lys, lyder eller berøring. Målet med dette er å stimulere hjernen på en slik måte at naturlige prosesser for bearbeidelse av traumer aktiveres. Målsettingen er å redusere graden av overveldende stress, slik at pasienten kan forholde seg til vanskelige minner på en ny måte. 

Les mer om EMDR: Hva er EMDR? - EMDR Norge 

Kognitiv terapi for PTSD (KT-PTSD) 

I kognitiv terapi for PTSD jobber man med å bearbeide traumatiske hendelser på en ny måte. Denne måten å jobbe på er basert på antagelsen om at PTSD utvikles dersom traumatiske opplevelser bearbeides på en måte som gjør at man fortsetter å kjenne på utrygghet, som om at man fortsatt står ovenfor en alvorlig trussel selv når hendelsen er over. Behandlingen består i å endre de mønstrene som opprettholder symptomene på PTSD. Dette kan blant annet være: 

• Oppgaver for å ta tilbake et vanlig dagligliv  
• Arbeid med traumeminner for å redusere gjenopplevelse
  
• Endre oppfatninger av traumet ved å oppdatere traumeminner 
• Endre oppfatninger av følgene av traumet (for eksempel symptomene)  
• Oppgivelse av uhensiktsmessige strategier.   

Mer om behandlingen: CT-PTSD  - NKVTS 

Medikamentell behandling 

Ulike medikamenter kan være aktuelle for å bistå i å dempe symptomer knyttet til traumelidelsen (depresjon, angst/uro, søvnplager, med mer). Dersom det er aktuelt med medikamentell behandling vurderes det hva som er riktig behandling i hvert enkelt tilfelle, eventuelt i samarbeid med fastlege. 

Gruppe for mestring- og forståelse av traumereaksjoner 

I denne gruppen vil deltakerne  få undervisning som gir en forståelse av hvilke typiske reaksjoner som oppstår etter traumatiske hendelser, og gjennomgå øvelser som kan hjelpe med å håndtere traumereaksjoner. Gruppen består av 12 deltakere. 

Psykomotorisk fysioterapi

Psykomotorisk fysioterapi er en behandlingsform som retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstander i kroppen. 

Stress, bekymringer, traumatiske opplevelser og livsbelastninger kan virke inn på kropp og helse. Over tid kan dette gi smerter og spenningstilstander i muskulaturen. Psykomotorisk fysioterapi har som mål å være hjelp til selvhjelp. 

Les mer om psykomotorisk fysioterapi her: Psykomotorisk fysioterapi

Fysisk trening 

Regelmessig tilpasset fysisk trening av styrke og utholdenhet er anbefalt for å forebygge og behandle en rekke psykiske og fysiske sykdommer, plager og tilstander. Fysisk trening kan gi økt styrke og bedret utholdenhet, i tillegg til å redusere smerter og plager fra muskel- og skjelettsystemet. Regelmessig fysisk trening kan også redusere symptomer på angst og depresjon, i tillegg til å kunne ha positive effekter på humør, søvn, oppmerksomhet, hukommelse og konsentrasjon. 

Les mer om bruk av fysisk trening ved psykisk lidelse her: Fysisk trening ved psykiske lidelser

Fysisk trening i gruppe her: Fysisk trening - gruppetilbud

Etter behandling følges pasienten opp over tid med kontrollsamtaler og oppfriskningstimer. I noen tilfeller er det behov for å forlenge behandlingen. I slike tilfeller bør den psykiske helsetjenesten i kommunen overta oppfølgingen. Strategier for å hindre tilbakefall er et av temaene i terapien, og det er viktig at pasienten bruker det de har lært etter avsluttet behandling.