Spiseforstyrrelser

Innledning

Felles for spiseforstyrrelsene er at personen strever med overopptatthet av kropp, matinntak og vekt.

Vanlige symptomer kan være:

Økt angst og stress rundt mat og matsituasjon
Vekttap eller vektoppgang
Opptatt av å unngå visse typer mat

Overspising
Sosial unngåelse eller tilbaketrekning
Humørsvingninger
Endringer i konsentrasjon og hukommelse
Tvangspreget fokus på trening

Mange har perioder hvor man blir bevisst på kropp, vekt, vektoppgang eller vektnedgang. Når tanker, følelser og atferd knyttet til kropp, vekt og mat blir så dominerende at de forstyrrer hvordan man fungerer i hverdagen og hvordan man har det i livet sitt, kan det være snakk om en spiseforstyrrelse. Da vil det for mange være nødvendig å søke hjelp for å få behandling.

Les mer om spiseforstyrrelser på Helsenorge.no: Spiseforstyrrelser

Det er flere typer spiseforstyrrelser, og de vanligste er overspisingslidelse, bulimi og anoreksi.

Overspisingslidelse

Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte episoder med raske inntak av større mengder mat, uten at man selv har kontroll på hvor mye man spiser. Mange vil kjenne på følelse av skam i forbindelse med overspisingen. Overspisingslidelse kan minne om bulimi, men matinntaket blir ikke etterfulgt av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal hindre vektøkning.

Bulimi

Bulimi kjennetegnes av episoder med overspising etterfulgt av handlinger som skal hindre vektøkning, for eksempel selvfremkalt oppkast. Ofte opplever personer med bulimi å miste kontroll under episodene med overspising. For personer med bulimi vil selvfølelsen være sterkt knyttet til kroppsbildet.

Anoreksi

Anoreksi kjennetegnes av utilstrekkelig matinntak som fører til undervekt og en intens frykt for vektøkning. I tillegg vil personen gjøre ting for å hindre vektøkning. Hos personer med anoreksi er selvfølelsen sterkt knyttet til kroppsbildet. Anoreksi kan medføre store helsemessige konsekvenser, og ved stort vekttap er anoreksi en potensielt livstruende tilstand.

Utredning

Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.

I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling, avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging

Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.

Behandling

Det finnes god behandling for spiseforstyrrelser. Mange vil ha motstridende følelser knyttet til om de ønsker å endre de uheldige spisemønstrene, og denne ambivalensen er noe man jobber med i behandlingen.

I behandling jobber man med pasientens forhold til mat, kropp og vekt og mønstre som bidrar til å opprettholde spiseforstyrrelsen.

Selvhjelp

For noen vil det være nyttig å bruke selvhjelp som et supplement til annen behandling. Se under for nyttige linker:

Rådgivning om spiseforstyrrelser

Spiseforstyrrelsesforeningen

Kognitiv atferdsterapi (CBT-E)

Ved Solli DPS tilbyr vi kognitiv atferdsterapi etter en modell som kalles «Cognitive behaviour therapy – enhanced» som kan brukes ved alle spiseforstyrrelser. I denne modellen tenker man på overopptatthet av vekt, kropp og kontroll over matinntak som viktige opprettholdende faktorer i en spiseforstyrrelse. I behandlingen jobber man med å endre mønstrene som opprettholder spiseforstyrrelsen.

Døgnbehandling

Noen pasienter vil i perioder ha behov for døgninnleggelse. Dette vurderes av behandler og pasient.

Les mer om døgnbehandling ved Solli her: Døgnbehandling

Oppfølging

Når behandlingen er avsluttet er det viktig å fortsette å bruke det man har lært, og at man benytter seg av anbefalte oppfølgingstilbud. For en del pasienter vil det være aktuelt å ha regelmessig kontakt med fastlegen etter behandlingen er avsluttet. Det finnes også mange kommunale aktivitets- og lavterkskeltilbud å benytte seg av.