Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Logo

Diagnose

Panikklidelse

Panikklidelse er en psykisk lidelse som innebærer at man mer enn en gang opplever å få panikkanfall, og at man i etterkant av anfallene er redd for at nye anfall skal oppstå.

Et panikkanfall kommer brått og uten forvarsel, med sterke fysiske reaksjoner. De sterke kroppslige symptomene blir ofte mistolket som hjerteinfarkt, slag eller at man blir kvelt. Under et panikkanfall er det derfor vanlig å bli redd for å dø, bli gal eller miste kontrollen. Dette kalles katastrofetanker.

Vanlige symptomer ved panikkanfall er:

  • Pustevansker og åndenød
  • Kvelningsfornemmelser
  • Hjertebank og høy puls
  • Svetting
  • Skjelving eller risting
  • Smerter og ubehag i brystet
  • Kvalme og urolig mage
  • Svimmelhet og ustøhet
  • Prikking eller nummenhet
  • Frysninger og hetetokter
  • Uvirkelighetsfølelse

Det er ikke uvanlig å få panikkanfall, og mange personer opplever dette uten at de utvikler en panikklidelse. Panikklidelse trenger først å bli behandlet når man har opplevd å få flere panikkanfall og over tid har opplevd å frykte at man skal få nye anfall.   

Et panikkanfall er svært ubehagelig, og mange vil begynne å unngå situasjoner som kan fremkalle angst, eller hvor et panikkanfall ville vært pinlig eller vanskelig å komme seg bort fra. Denne unngåelsen, sammen med katastrofetankene, fører til at et enkeltstående panikkanfall kan bli en vedvarende panikklidelse som opprettholdes over lang tid.

Les mer om panikkanfall på Helsenorge.no: Panikkanfall

Utredning

Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.  

I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling,  avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging 

Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.

Behandling

Behandling av panikklidelse foregår som regel med polikliniske timer der du arbeider aktivt sammen med din behandler. Behandlingen foregår enten individuelt, i gruppe eller gjennom veiledet internettbehandling. Vanlige behandlingsmetoder sees i fanene under.

Mange vil kunne ha god nytte av å benytte selvhjelpsverktøy, enten for selv å bli bedre fra angsten, eller i ventetiden før oppstart av behandling.

Videobasert selvhjelp ved panikklidelse | Norsk forening for kognitiv terapi

Anbefalt behandling for panikklidelse er kognitiv atferdsterapi. Dette er en behandlingsmetode som går ut på å bli bedre kjent med sammenhengen mellom hvordan man tenker om bestemte situasjoner, og hvordan man reagerer på disse.

I behandlingen trener man på å akseptere det som skjer i kroppen, og å flytte oppmerksomheten ut mot omgivelsene. I tillegg trener man på å ikke la seg styre av katastrofetankene. Treningen foregår ved at man utsetter seg for situasjoner man er redd for eller de symptomene man opplever i kroppen. Ved å bli værende i situasjonen eller symptomene erfarer man at dette er forbigående og ufarlige reaksjoner.

Behandlingen kan gis individuelt eller i gruppe, og innebærer som oftest hjemmeoppgaver mellom timene.

Panikklidelse kan behandles gjennom veiledet internettbehandling. Dette er samme behandling som ved individualterapi, og oppnår samme gode resultater. Forskjellen er at du jobber mer selvstendig med å lære om angst og hva du selv kan gjøre for å behandle den. En behandler veileder deg over telefon eller video. Du treffer også behandleren til en vurderingstime før behandlingen starter.

Fordelen med veiledet internettbehandling er at du selv kan komme i gang raskt med behandlingen, og at du slipper å reise til DPS-et. For noen medfører dette at de slipper å ta fri fra jobb eller skole. Ulemper kan være at det krever en viss motivasjon og selvstendighet til å gjennomføre behandlingen.

Panikklidelse - veiledet internettbehandling - Solli Distriktspsykiatriske Senter

For noen vil det ikke være tilstrekkelig med psykologisk behandling for panikklidelse. Da vil det være mulig å prøve ut medikamentell behandling. 

Oppfølging

For at behandlingen skal gi god effekt, er det viktig å fortsette å trene på det man har lært i behandlingen. Noen vil da også oppleve økt effekt en stund etter behandlingen er avsluttet. For noen kan det også være andre hjelpetilbud som kan være aktuelle etter endt behandling, for eksempel i kommunen.