FACT (fleksibel aktiv oppsøkende behandling)

Behandlingsprogram, Solli DPS

Hensikten med fleksibel aktiv oppsøkende behandling (FACT) er å gi et samlet og helhetlig behandlings- og oppfølgingstilbud til personer med alvorlig psykisk lidelse og med alvorlig svikt i sosial fungering ofte i kombinasjon med ruslidelse. Tilstanden vil i hovedsak være gjennomgripende og langvarig og behovet for tjenester vil kunne variere fra intensiv daglig oppfølging til oppfølging hver 14. dag eller sjeldnere. Prinsippet i behandling er at oppfølging foregår der personen bor og har sitt nettverk – altså at behandling flyttes ut av kontor og institusjon, til brukerens hjem og nærmiljø.

Innledning

FACT-modellen fokuserer på kombinasjonen av flere elementer:

  • Tilby poliklinisk og oppsøkende behandling og oppfølging etter faglige retningslinjer
  • Følge med på sykdoms- og symptomutvikling
  • Gi praktisk hjelp og veiledning i hverdagen
  • Arbeide med rehabilitering
  • Støtte pasientens bedringsprosesser

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men det finns også andre helsepersonell som kan henvise. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av Helsedirektoratets prioriteringsveileder "Psykisk helsevern for voksne" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

For å få behandling i FACT-team må du ha fått konstatert en alvorlig psykisk lidelse, og ha alvorlig svikt i sosial fungering ofte i kombinasjon med ruslidelse. Du har prøvd tradisjonell poliklinisk behandling, sykehusopphold eller annen døgnbasert institusjonsbehandling uten at det har vært til hjelp.

2. Behandling

Behandling i oppsøkende samhandlingsteam bør gis til personer som ikke responderer på tradisjonell poliklinisk behandling, sykehusopphold eller annen døgnbasert institusjonsbehandling.

Behandlingstilbudet blir tilpasset den enkelte pasient. Behandlingsmetodikk skal være evidensbasert og i tråd med krav og anbefalinger i aktuelle retningslinjer. Teamet forener støtte til recovery med evidensbaserte behandlingsmetoder.

Behandlingen vil kunne være en kombinasjon av ulike behandlingsformer:

Les mer om Psykose - medikamentell behandling

Psykose - medikamentell behandling


Legemidler med antipsykotisk effekt er en av de behandlingsformene som har godt dokumentert virkning på symptomene ved psykoselidelser. 

Antipsykotika har to ønskede hovedvirkninger:

  • Raskt innsettende beroligende effekt som kommer i løpet av få timer.

  • Den viktigste effekten er likevel den noe langsommere innsettende effekten på psykotiske symptomer som ofte utvikler seg over flere uker. De psykotiske symptomene blir gradvis mindre intense og tar mindre plass i oppmerksomheten din. Desorganisering og uro bedres vanligvis først, deretter vrangforestillinger og til slutt hallusinasjoner.

  1. Før

    Medikamentell behandling er den del av et behandlingsforløp. Det er behandlingsteamet ditt som i fellesskap med deg setter opp din plan over behandlingen.

  2. Under

    Valg av legemidler blir gjort i fellesskap med deg og behandleren din. Valget baseres på en samlet vurdering av legemidlenes virknings- og bivirkningsprofil sett i forhold til symptomene og risikofaktorene rundt sykdommen din. Du vil få informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike legemidlene. Legemidler kan inntas som tabletter eller sprøyter i depot. Depotpreparat (det vil si at du tar medisinen sjelden, den lagres og fordeles jevn i kroppen) kan brukes av deg som skal bruke antipsykotika over lengre tid.

    Legemiddelbruk innebærer risiko for uønskede virkninger. Dette overvåker vi fra starten av behandlingen, slik at risiko kan forebygges eller reduseres. Aktuelle bivirkninger kan være: 

    • Trøtthet
    • Svimmelhet
    • Skjelvinger, langsomme bevegelser, stivhet
    • Uro i kroppen, spesielt i beina (akatisi)
    • Vektøkning
    • Seksuelle bivirkninger

  3. Etter

    Medikamentell behandling er en del av et behandlingsforløp. Etterbehandling og eventuell gjentakende behandling blir gjort i samråd med lege. Vi anbefaler at du følger medisinske råd for å forhindre tilbakefall.

Gå til Psykose - medikamentell behandling

Avdeling
Solli DPS
Les mer om Psykoedukasjon

Psykoedukasjon


Psykoedukasjon er en behandlingsform hvor pasienter og deres pårørende får kunnskap og informasjon omkring en spesifikk diagnose. Behandlingsformen skal gi realistiske forventninger til bedring og prognose, informasjon og en slags undervisning i den aktuelle lidelsen.

Psykoedukasjon er med andre ord en terapeutisk kunnskapsformidling omkring en diagnose. Hensikt er at pasienter og deres pårørende skal få kunnskap om hvordan de kan mestre sykdommen på best mulig måte i hverdagen. De lærer bl.a. hvordan de kan gjenkjenne symptomer på lidelsen, slik at evt tilbakefall kan forebygges. Forskning viser at denne metoden kan bidra til å redusere og forebygge psykisk sykdom.

  1. Før

    Det kreves ingen forberedelse knyttet til denne behandlingformen.

  2. Under

    I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om mål for behandlingen. En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og det finnes mange ulike behandlingsstrategier og metoder. Psykoedukasjon er en av dem som har dokumentert god effekt. Terapien inngår som en del av et behandlingsforløp, og det vil være behandlingplanen din som sier noe om hvordan behandlingen din er planlagt.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Gå til Psykoedukasjon

Avdeling
Solli DPS
Les mer om Individuell jobbstøtte

Individuell jobbstøtte

IPS (Individual Placement and Support) eller individuell jobbstøtte på norsk, er en kunnskapsbasert tilnærming til arbeidsrehabilitering for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Tilnærmingen er systematisk og integrert med behandlingstilbudet som gis fra helsetjenesten. Målsetningen er å finne vanlig lønnet arbeid. De som mottar IPS omtales videre i teksten som jobbsøker.


IPS bygger på åtte grunnleggende prinsipper:

•    Målet er ordinært, lønnet arbeid.

•    Deltagelse på bakgrunn av jobbsøkers ønske.

•    Individuell jobbstøtte er en integrert del av behandlingen.

•    Jobbsøk skjer ut fra interesser og ferdigheter.

•    Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser.

•    Aktivt jobbsøk starter med en gang og senest etter 1 måned.

•    Systematisk jobbutvikling.

•    Oppfølging er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset jobbsøker.



  1. Før

    Det er ingen krav om utredning før du kan få tilbud om IPS. Arbeid og aktivitet er en naturlig og integrert del av behandlingen.

  2. Under

    Ved oppstart av behandling blir alle pasienter spurt om nåværende status for jobb eller utdanning, og om eventuelle ønsker om bistand til det. Dersom individuell jobbstøtte er en del av den behandlingen du ønsker, vil du bli satt i kontakt med en jobbspesialist. Sammen jobber dere med eksempelvis:

    •    En-til en kontakt for å tilpasse til ditt behov

    •    Fokus på dine ønsker i forhold til arbeid

    •    Bistand til å utforme CV, søknadsbrev, trene på intervjusituasjoner og så videre

    •    Bistand til å finne egnede jobber og oppsøke arbeidsgivere om dette er ønskelig

    •    Skape godt samarbeid med NAV

    •    Jobbe med en handlingsplan for å finne jobb

    •    Åpenhet og ærlighet når vi jobber med tema knyttet til jobb

    Varighet av behandlingen

    I denne behandlingen jobbes det direkte ut mot ordinært arbeid, så snart dette er ønskelig.


  3. Etter

    Oppfølging fra jobbspesialist skal tilpasses ditt behov. Oppfølgingen etter utskrivelse avtales mellom deg og jobbspesialist.


Gå til Individuell jobbstøtte

Avdeling
Solli DPS
Les mer om Kognitiv terapi hos voksne

Kognitiv terapi hos voksne


Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor vi (terapeuten) har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning. Identifisering av negative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, og vi forsøker å få deg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse for hvordan du tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Og hvordan den negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte. 

Å oppleve en situasjon der noe gikk galt blir hos mange forklart med tanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, og du vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kan du få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersom vi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for at du tenker slik du gjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

 

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi legger vi også vekt på å hjelpe deg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse. Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobber vi med å forberede deg på å kunne bruke metodene og verktøyet vi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.


Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyere kognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordan du forholder deg til tankene og hvordan du tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapien er mindre konfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet for å fokusere på å endre tankeinnhold, er målet å begrense tiden du bruker på grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og at du blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den. Det er sentralt hvordan du tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvis så er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert. Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.


Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte.  ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Når du gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kan du oppnå psykologisk fleksibilitet, der du kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt av dine indre verdier. 

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

 

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er at vi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

  1. Før

    Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.

    Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennom hva du ønsker med behandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

  2. Under

    En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for  behandlingen din.

    I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.  Arbeidstimene dine mellom behandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dine henger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.

    Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til Kognitiv terapi hos voksne

Avdeling
Solli DPS
Les mer om Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP), rus- og avhengighetsbehandling

Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP), rus- og avhengighetsbehandling

Begrepet ROP brukes som en samlebetegnelse for «Samtidig Ruslidelse Og Psykisk lidelse». En person med en ROP-lidelse, kan ha en alvorlig eller mindre alvorlig psykisk lidelse i kombinasjon med en alvorlig eller mindre alvorlig ruslidelse.

Behandling for ROP-pasienter kan ha svært ulik målsetting. Vi ønsker å redusere skadene ved pågående rusmiddelmisbruk og bidra til at du får bedre psykisk helse og funksjonsevne. Et annet mål kan være bedret funksjonsevne og integrering i samfunnet. Ofte vil målsettingen endre seg underveis i behandlingsforløpet.

  1. Før

    Du vil motta et brev med tidspunkt og oppmøtested før første behandlingstime.

    Behandlingen kan skje poliklinisk eller i form av døgninnleggelse. Noen ganger kan det være aktuelt med en kombinasjon. Avhengig av ditt behov og behandlingssted kan tilbudet bestå av individuelle samtaler, miljøterapi, deltakelse i grupper, medikamentell behandling og fysisk aktivitet.

    For at en døgninnleggelse skal gi best mulig resultat, er det viktig med godt forarbeid. Vi ønsker å være best mulig kjent med din situasjon, slik at behandlingen kan legges til rette for deg. Kontakt mellom behandlingsinstitusjonen og de personene som allerede hjelper deg i ditt lokale hjelpeapparat (fastlege/kommune) er viktig.

    Kartlegging og utredning bør omfatte rusmiddelbruk, psykisk helse, kognisjon, somatisk helse – inkludert eventuelt tannhelse og ernæring. Vi ønsker også å kartlegge din sosiale situasjon og ditt funksjonsnivå i hverdagen, slik at det kan danne grunnlag for en behandlingsplan.

    Du kan lese mer om kartlegging og utredning i rusbehandling i den nasjonale retningslinjen "Rus- og psykiske lidelser". 

  2. Under

    Et behandlingstilbud kan bestå av hjelp fra et behandlingsteam med ulike yrkesgrupper (lege, psykolog, sykepleier, sosionom). Vi kan møte deg enten på kontoret, hjemme hos deg eller et annet egnet sted. Når hjelpen gis ulike steder utenfor institusjon – alt etter dine behov og din situasjon - heter det ambulant behandling.

  3. Etter

    Etter avsluttet behandling i spesialisthelsetjenesten overtar det lokale hjelpeapparatet, det vil si fastlege og kommune. Før avslutning ved poliklinikk eller utskrivning fra døgnenhet, vil det være møter og samtaler mellom sykehuset og ditt lokale hjelpeapparat. Ved avslutning mottar du og din behandler et avslutningsbrev som er en oppsummering av oppholdet og en anbefaling av tiltak videre.

    Ved utskrivning fra opphold i døgnavdelingen, kan det i en periode være aktuelt med videre poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten.

Gå til Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP), rus- og avhengighetsbehandling

Avdeling
Solli DPS
Les mer om Psykose Familie- og nettverksarbeid

Psykose Familie- og nettverksarbeid


Familie- og nettverksarbeid utgjør en vesentlig del av behandling ved psykoselidelser. Forskning viser at et godt tilbud til disse familiene er blant de viktigste faktorene for bedring og for å hindre tilbakefall.

Tilbudet til familien blir tilpasset den enkeltes behov, og kan foregå på flere måter: Individuelt til hver familie, i grupper med andre familier og til barn som pårørende. Familiearbeidet foregår i samarbeid med deg, og blir ikke satt i gang uten din eller familiens samtykke.

Hensikten med å involvere familien er blant annet å:

  • Redusere risikoen for tilbakefall.
  • Redusere opplevelse av lidelse.
  • Bedre samarbeidet mellom deg, familiemedlemmer og behandlingsapparatet.
  • Gi familien undervisning, støtte og råd.
  • Bedre sosial fungering og etterlevelse av behandlingen.
  • Øke mestringsevnen, kommunikasjon og problemløsning i familien.

Med nettverksarbeid mener vi både hjelp til å styrke ditt  sosiale nettverk og samarbeid med andre instanser som er viktige for deg.

  1. Før

    Det er behandlingsteamet ditt som i fellesskap med deg setter opp din plan over behandlingen, og den vil tilpasses dine og familiens behov. Det er du som pasient som bestemmer hvor mye og hvordan familien skal involveres i behandlingstilbudet. Familien har rett til å melde bekymring, og behandlere er forpliktet til å gi generell informasjon om et behandlingstilbud.

  2. Under

    Individuelt familietilbud

    Individuelle familietilbud kan være strukturerte planlagte samtaler eller mer åpne timer. Du som pasient avgjør om familien din skal møte behandlere med eller uten deg tilstede. Disse samtalene er fleksible og kan hjelpe til med problemløsning og kommunikasjon i familien. Samtalene inneholder undervisning (psykoedukasjon), og har ofte fokus på mestring av kriser.  

    Les mer om Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbud
    Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbud

    Familiegruppe er et behandlingstilbud til personer med psykisk lidelse og deres nærmeste familie. Tilbudet innebærer at du, familien din og en eller to gruppeledere møtes regelmessig i 6-12 måneder. Gjennom samtaler, undervisning og problemløsning er målet å gi deg best mulig støtte og hjelp i hverdagen.

    Skulle du ønske at dere som familie fikk hjelp til å opprettholde kontakten i en vanskelig tid? Lurer familien din på hvordan de best kan bidra med å hjelpe deg?

    Når du har psykiske utfordringer kan det være vanskelig å uttrykke hvordan du har det overfor de som står deg nærmest. Kanskje du også er usikker på hvor mye og hva slags kontakt du ønsker å ha med familien.

    Familien din er bekymret, og vil prøve å hjelpe deg på ulike måter. I møte med krise og sykdom hos et familiemedlem, er det vanlig å reagere både med redsel, sinne og uro. Det gjør at de ikke alltid klarer å møte deg på den måten du trenger. Mange familiemedlemmer opplever dessuten at de ikke vet nok om hva din psykiske lidelse innebærer.

    Om familiegruppe som behandlingsmetode

    Familiegruppe er et psykoedukativt, det vil si kunnskapsformidlende, familiesamarbeid. I en familiegruppe får du og familien din mer kunnskap om din psykiske lidelse. Vi legger stor vekt på samarbeid og deling av erfaringer slik at dere skal forstå hverandre bedre.

    Behandlingsmetoden er anbefalt i nasjonale retningslinjer for psykoselidelser, bipolare lidelser og samtidig rus- og psykiske lidelser. Anbefalingene er basert på forskning, som viser at denne metoden kan bidra til å forebygge tilbakefall eller redusere symptomene ved en eventuell ny sykdomsperiode. Det fører også ofte til at du greier mer og at du fungerer bedre sosialt. Du kan lese nærmere om forskningen og grunnlaget for anbefalingen i den nasjonale retningslinjen for psykoselidelser.

    Familiegruppen erstatter ikke annen behandling, men kommer i tillegg til annen psykologisk behandling og eventuelt medisinsk behandling.

    Hvorfor samarbeid med familien er viktig

    Undersøkelser viser at over halvparten av dem som blir utskrevet fra behandling på sykehus, er avhengig av familiens hjelp for å fungere. Familien din har viktig informasjon om din bakgrunn, ressurser og utfordringer. Når de samarbeider med deg og behandlerne dine får vi viktig kunnskap vi kan bruke til å planlegge et best mulig behandlingsopplegg for deg.

    Det er også viktig at familien får mulighet til å bearbeide reaksjonene sine. Gjennom familiegruppen får de veiledning og råd om hvordan de kan være gode omsorgspersoner for både deg, hverandre og eventuelt andre i familien.

     

    1. Før

      Du får det dere trenger av praktisk informasjon før familiegruppen starter. Hvis dere har spørsmål underveis kan dere kontakte gruppelederne.

    2. Under

      I en familiegruppe deltar du, familien din og en eller to gruppeledere. Du bestemmer selv hvem i familien du ønsker å ha med.

      Gruppen treffes regelmessig over en periode på ca. 6–12 måneder. Varigheten blir tilpasset behovet til deg og familien din. Vi bruker de første møtene til å bli kjent og etablere et samarbeid. Deretter benytter vi møtene til samtaler, undervisning og problemløsning. Dere lærer om stressfaktorer, mestringsstrategier og god kommunikasjon. Vi finner løsninger på utfordringer i hverdagen, som du og familien kan prøve ut før neste møte.

      Familien trenger kunnskap for å kunne være til hjelp og støtte for deg. Vi jobber med ulike problemstillinger og temaer:

      • Gjennomgang og vurdering av ressurser og behov i familien
      • Forståelse for psykisk helse
      • Generelle råd om hva familien kan gjøre
      • Konkrete råd om kommunikasjon
      • Psykiske og sosiale forhold som kan ha betydning for at du skal fungere best mulig
      • Hva fremmer og hva hemmer bedring
      • Hvordan løse dagligdagse utfordringer
      • Hvordan gjenkjenne tegn på fremskritt og tilbakefall
      • Ulike behandlingsmetoder
      • Rettigheter
    3. Etter

      Når familiegruppen er ferdig, fortsetter du eventuelt annen behandling og oppfølging i samråd med din behandler eller fastlege.

    Gå til Familiegruppe med undervisnings- og samtaletilbud

    Avdeling
    Solli DPS
    Flerfamilietilbud

    Pasienter med langvarige psykoselidelser kan få tilbud om å delta i grupper med flere familier sammen. Tilbudet er strukturert etter en fast mal, og inneholder følelsesmessig og praktisk støtte, undervisning (psykoedukasjon), hjelp til problemløsning, hjelp til intern kommunikasjon og mestring av kriser. 

    Tilbud til barn som pårørende

    Alt helsepersonell i Norge er lovpålagt å ivareta barn som pårørende. Våre barneansvarlig ansatte bidrar til å fremme barnefokuset i behandlingen. Barna får tilbud om samtaler og eventuelt deltagelse i grupper for barn av psykisk syke. Barna kan få støtte til å søke annen nødvendig hjelp, som helsesøster, barne- og ungdomspsykiatrisk tilbud eller kommunens familiesenter. Her kan du lese mer om barn som pårørende.

    Samarbeid med andre instanser (nettverksarbeid)

    Du får støtte til  å opprettholde og eventuelt styrke det sosiale nettverket ditt. Vi har fokus på å motivere til bruk av sosiale arenaer eller sosiale arrangement i nærmiljøet sammen med venner og familie. Kartlegging og samarbeid med aktuelle instanser som arbeidsplass, skole, fastlege, NAV og kommunale helsetjenester er en del av behandlingstilbudet du skal ha. Du skal også få tilbud om individuell plan og ansvarsgruppe.

  3. Etter

    Det er viktig at du og familien bruker det dere har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen, og ofte være nedfelt i en krise- og mestringsplan før avslutning.

Gå til Psykose Familie- og nettverksarbeid

Avdeling
Solli DPS
Les mer om Psykososial behandling

Psykososial behandling

Psykososial behandling blir lagt opp individuelt.

  1. Før

    Den psykososiale behandlingen inneholder ulike elementer, og behandlingsplanen din sier noe om hva som er mest relevant for deg.

  2. Under

    Psykososial behandling fokuserer på

    • å følge opp eventuelle psykososiale risikofaktorer i tråd med behandlingsplanen
    • å holde familie- og foreldregrupper med psykoedukasjon/samtale rundt aktuelle problemstillinger
    • å holde gruppesamlinger for familier og nettverk
    • å veilede familie og nettverk
    • å veilede skole  og arbeidsplass
    • å holde familie- og nettverkssamtaler

  3. Etter

    Psykososial behandling er en del av et behandlingsforløp. Behandlingplanen din sier noe om hvordan hele behandlingen din er planlagt.

     

Gå til Psykososial behandling

Les mer om Somatisk behandling ved psykiske lidelser

Somatisk behandling ved psykiske lidelser


Personer med alvorlige psykiske lidelser har en over­hyppighet av overvekt, hjerte- og karsykdommer, type 2-diabetes og lavere gjennomsnittlig levealder sammenlignet med normalbefolkningen. Disse risiko­faktorene forsterkes av at mange av pasientene også har et mindre sunt kosthold, røyker og driver lite fysisk aktivitet.

 


 

  1. Før

    Vi kartlegger den somatiske helsetilstanden hos pasienter med psykiske ­lidelser. Oppfølgingen av somatisk helse skjer oftest hos fastlegen/ i samarbeid med fastlegen. Fastlegen er sentral i det forebyggende helsearbeidet med rådgivning om kosthold, mosjon og røykeslutt.

  2. Under

    Informasjon til pasient og pårørende
    • Vi gir systematisk og målrettet informasjon om den økte risikoen for livsstilsykdommer, og at dette kan forebygges med røykeslutt, sunnere kosthold og mer mosjon.
    Hjelp til røykeslutt
    • Vi har behandlingsfokus på å redusere og slutte med nikotin
    • Vi motiverer med røykeavvenningskurs
    • Vi samarbeider med andre aktører som tilbyr hjelp til røykeavvenning
    Kostholdsveiledning
    • Vi skal rutinemessig fokusere på sunne kostvaner og ernæring
    • Vi samarbeider med andre aktører som tilbyr kostholdsveiledning
    Fysisk aktivitet og trening
    • Fysisk aktivitet reduserer risikoen for livsstilsrelaterte sykdommer og inngår som en del av den helhetlige behandlingen av psykoselidelser.
    • Vi informerer om betydningen av fysisk aktivitet og motiverer for aktivitet og trening. Det settes av tid til å kartlegge tilbud og aktiviteter i nærmiljøet.

     

  3. Etter

    Behandlig av somatisk/kroppslig helse er en del av et behandlingsforløp, og krever ingen spesiell etterbehandling.

Gå til Somatisk behandling ved psykiske lidelser

Avdeling
Solli DPS
Les mer om Musikkterapi

Musikkterapi

Musikkterapi innebærer at man sammen med en musikkterapeut utforsker de muligheter musikken gir til å arbeide med utfordringer på en ressursorientert måte. Det innebærer å møte til jevnlige timer med en musikkterapeut, alene eller i gruppe, og kan noen ganger suppleres med musikalsk egenaktivitet, mellom terapitimer og/eller etter avsluttet terapiforløp. Tilbud kan tilrettelegges både for de som har mye musikkerfaring og for de som har lite eller ingen erfaring med å musisere.

Musikk er en aktivitet som bygger på vår medfødte evne til å kommunisere gjennom lyd og bevegelse. Derfor gir musikken tilgang til sosialt samvær, kommunikasjon og uttrykk av følelser. Noen ganger kan psykiske lidelser og/eller rusproblemer gjøre at man mister litt av kontakten med og tilgangen til musikk. Å arbeide med en musikkterapeut kan være en mulighet til å finne tilbake til musikken, og gjennom det også arbeide med andre utfordringer.

Et musikkterapitilbud kan i stor grad «skreddersys» til de behov og interesser du har, både når det gjelder valg av aktivitet (lytting eller aktiv musisering), format (individuelt eller i gruppe) og orientering (bevisstgjøring av følelser eller erfaring med samspill og fellesskap).

Musikkterapi har følgende godt dokumenterte effekter

Musikkterapi reduserer

  • depressive symptomer
  • angst
  • negative symptomer ved psykose


Musikkterapi forbedrer

  • generell psykisk helsetilstand
  • motivasjon, følelsesbevissthet og sosialt funksjonsnivå
  • livskvalitet

  1. Før

    Musikkterapi krever ingen forberedelser.

  2. Under

    Musikkterapi utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi. Brukerinvolvering og samarbeid vektlegges.

    Musikkterapi tilbys over tid, individuelt eller i gruppe, og suppleres noen ganger med musikalsk egenaktivitet mellom terapitimene. Samarbeidet tar ofte utgangspunkt i en utprøvingsperiode der du får erfaring med ulike arbeidsmåter (f.eks. lytting, samspill, sang, sangskriving, innspilling, improvisasjon og samtale).

    Musikkterapi er en prosess der opplevelse av mening og relasjon er viktig, mens musikalske ferdigheter og det musikalske produktet kan ha mindre betydning. For noen er likevel det å lære, øve og mestre en del av terapiprosessen. Noen velger også å framføre egen musikk, for musikkterapeuten, for ei gruppe eller for et utvalgt publikum.

    Musikkterapi kan følges opp i lokalsamfunnet med lavterskeltilbud som kor, band, musikkafé, eller annen bruk av musikk i dagliglivet.

    En kvalifisert musikkterapeut møter deg ut i fra dine egne musikalske interesser og forutsetninger og skal bidra til å skape trygge rammer i den musikalske samhandlingen, slik at denne ikke blir emosjonelt overveldende.

    Musikkterapi bør starte i en så tidlig fase som mulig med sikte på å øke livskvalitet og fremme motivasjon, følelsesbevissthet og sosialt samspill.


  3. Etter

    Musikkterapi gjennomføres vanligvis med én eller flere musikkterapitimer i uken, og har vanligvis best effekt når forløpet varer over tid, ofte ca. 20 timer eller mer.

    Musikkterapi kan følges opp etter utskrivelse fra klinikken, slik at musikk kan bli en hverdagsressurs hjemme og i lokalsamfunnet.

    Individualtimer varer gjerne 45-60 minutter, mens gruppetimer kan variere i lengde fra 45-90 minutter, avhengig av gruppen.

    Rammer for oppfølgingstilbud etter utskrivelse fra klinikken kan variere mye, avhengig av tilgjengelig kompetanse og ressurser der du bor.

Vær oppmerksom

I musikkterapi kan du ofte tidlig, noen ganger i første time, merke at det musikalske samværet virker inn på din opplevelse av motivasjon og mening.

Å bli trygg i det mellommenneskelige og musikalske samspillet kan likevel ta tid, der du ofte kan merke endringer etter noen timer, mens god effekt av et musikkterapitilbud gjerne krever et noe lengre forløp, ofte 20 timer eller mer.

Underveis vil du kunne merke endringer i selvbilde og følelsesbevissthet, noe som gjerne oppleves som positivt, men som i perioder også kan være utfordrende.

Musikkterapi gir ikke bivirkninger i vanlig forstand, men i visse situasjoner kan musikk oppleves som frustrerende og/eller utfordrende. I noen faser av en musikkterapiprosess kan musikken for eksempel oppleves som kaotisk eller vekke vanskelige følelser. Det er viktig at du deler erfaringene med musikkterapeuten og får nødvendig støtte og hjelp underveis. Det inngår i musikkterapeutens utdanning og kompetanse å være bevisst på slike utfordrende opplevelser og situasjoner.

Det er også viktig at du og musikkterapeuten er bevisst på at enkelte former for hverdagsbruk av musikk kan ha negative helsekonsekvenser:

  • Dersom du er deprimert, kan repetitiv musikklytting noen ganger gi en opplevelse av å sitte fast i de tunge følelsene.
  • Dersom du har et rusproblem, kan enkelte former for musikkbruk være forbundet med suget etter rus.
  • I disse tilfellene kan det være en viktig del av musikkterapiprosessen å arbeide med din egen musikkidentitet og musikkbruk.

Gå til Musikkterapi

Avdeling
Solli DPS


3. Oppfølging

FACT-teamet gir et ambulant behandlings- og oppfølgingstilbud. Tjenesteytelser finner i hovedsak sted på pasientens arena: Hjemme, på arbeidsplassen, på aktivitetssenteret etc.

FACT kombinerer to metoder for ambulant oppfølging. Intensiv teambasert oppfølging i kriser og ustabile perioder og regelmessig oppfølging fra behandler i teamet i stabile perioder.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt

Solli DPS
Besøkstider
mandag - fredag 08:00 - 15:00
Telefon
55618200
mandag - fredag 08:00 - 15:00
Personlige og medisinske opplysninger skal ikke sendes i e-post.
E-post
Postadresse
Osvegen 15, 5228 Nesttun
Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.