FACT skal gi et behandlingstilbud som er tilpasset dine ønsker og behov. Det er viktig for teamet å formidle håp og rette oppmerksomhet mot dine mestringsområder og ressurser. FACT-teamet kan gi oppfølging utenfor kontoret: Hjemme, på arbeidsplassen, på kafé eller andre steder man blir enige om.
Teamet samarbeider med deg for å finne riktig oppfølging. I noen perioder kan det være behov for daglig oppfølging, mens i andre perioder kan det holde med oppfølging sjeldnere.
FACT veksler mellom regelmessig oppfølging og intensiv oppfølging, ut fra livssituasjon. I stabile perioder får man regelmessig oppfølging fra en hovedkontakt. I ustabile perioder får man intensiv oppfølging fra hele teamet.
Teamet skal utarbeide en kriseplan sammen med deg. En kriseplan skal inneholde informasjon om tidlige tegn på en krise, hvilke tiltak som skal bli iverksatt og hvem som kan bli kontaktet.
Behandlingstilbudet er en kombinasjon av ulike behandlingsformer og er rettet mot flere områder, som symptomer på den psykiske lidelsen, rusmiddelproblemer, bolig, relasjoner til andre, økonomi, arbeid eller andre aktiviteter.
Dette kan være samtaleterapi (for eksempel kognitiv terapi), medikamentell behandling, rusbehandling (for eksempel IDDT), eksponeringsterapi, musikkterapi, individuell jobbstøtte (IPS), støtte i bolig og sosial ferdighetstrening.
Individuell jobbstøtte
IPS (Individual Placement and Support) eller individuell jobbstøtte på norsk, er en kunnskapsbasert tilnærming til arbeidsrehabilitering for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Tilnærmingen er systematisk og integrert med behandlingstilbudet som gis fra helsetjenesten. Målsetningen er å finne vanlig lønnet arbeid. De som mottar IPS omtales videre i teksten som jobbsøker.
IPS bygger på åtte grunnleggende prinsipper:
• Målet er ordinært, lønnet arbeid.
• Deltagelse på bakgrunn av jobbsøkers ønske.
• Individuell jobbstøtte er en integrert del av behandlingen.
• Jobbsøk skjer ut fra interesser og ferdigheter.
• Individuelt tilpasset rådgivning om økonomiske ytelser.
• Aktivt jobbsøk starter med en gang og senest etter 1 måned.
• Systematisk jobbutvikling.
• Oppfølging er ubegrenset i tid og individuelt tilpasset jobbsøker.
-
Før
For å få tilbud om IPS må du ha et ønske om å komme i lønnet arbeid og du må være i behandling for en psykisk lidelse eller rus-/og avhengighetsproblematikk ved sykehuset.
-
Under
Ved oppstart av behandling blir alle pasienter spurt om nåværende status for jobb eller utdanning, og om eventuelle ønsker om bistand til det. Dersom individuell jobbstøtte er en del av den behandlingen du ønsker, vil du bli satt i kontakt med en jobbspesialist. Sammen jobber dere med eksempelvis:
• En-til en kontakt for å tilpasse til ditt behov
• Fokus på dine ønsker i forhold til arbeid
• Bistand til å utforme CV, søknadsbrev, trene på intervjusituasjoner og så videre
• Bistand til å finne egnede jobber og oppsøke arbeidsgivere om dette er ønskelig
• Skape godt samarbeid med NAV
• Jobbe med en handlingsplan for å finne jobb
• Åpenhet og ærlighet når vi jobber med tema knyttet til jobb
Varighet av behandlingen
I denne behandlingen jobbes det direkte ut mot ordinært arbeid, så snart dette er ønskelig. Samarbeidet med en jobbspesialist kan vare like lenge som du har oppfølging fra din behandler.
-
Etter
Oppfølging fra jobbspesialist skal tilpasses ditt behov og være integrert i behandlingsplan. Oppfølgingen etter utskrivelse avtales mellom deg og jobbspesialist, behandler, arbeidsgiver og NAV.Dersom dette høres interessant ut for deg, ta kontakt med din behandler for mer informasjon. Du kan også se nettsidene til NAPHA for mer informasjon.
Gå til
Individuell jobbstøtte
Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP), rus- og avhengighetsbehandling
Begrepet ROP brukes som en samlebetegnelse for «samtidig ruslidelse og psykisk lidelse». ROP-pasienter er personer med alvorlig psykisk lidelse kombinert med ruslidelse. Personer med mindre alvorlig psykisk lidelse og samtidig ruslidelse inkluderes også hvis hver av de to lidelsene er forbundet med betydelig funksjonssvikt.
Behandling for ROP-pasienter kan ha svært ulik målsetting. Vi ønsker å redusere skadene ved pågående rusmiddelmisbruk og bidra til at du får bedre psykisk helse og funksjonsevne. Et annet mål kan være bedret funksjonsevne og integrering i samfunnet. Ofte vil målsettingen endre seg underveis i behandlingsforløpet.
-
Før
Du vil motta et brev med tidspunkt og oppmøtested før første behandlingstime.
Behandlingen kan skje poliklinisk eller i form av døgninnleggelse. Noen ganger kan det være aktuelt med en kombinasjon. Avhengig av ditt behov og behandlingssted kan tilbudet bestå av individuelle samtaler, miljøterapi, deltakelse i grupper, medikamentell behandling og fysisk aktivitet.
For at en døgninnleggelse skal gi best mulig resultat, er det viktig med godt forarbeid. Vi ønsker å være best mulig kjent med din situasjon, slik at behandlingen kan legges til rette for deg. Kontakt mellom behandlingsinstitusjonen og de personene som allerede hjelper deg i ditt lokale hjelpeapparat (fastlege/kommune) er viktig.
Kartlegging og utredning bør omfatte rusmiddelbruk, psykisk helse, kognisjon, somatisk helse – inkludert eventuelt tannhelse og ernæring. Vi ønsker også å kartlegge din sosiale situasjon og ditt funksjonsnivå i hverdagen, slik at det kan danne grunnlag for en behandlingsplan.Du kan lese mer om kartlegging og utredning i rusbehandling i den nasjonale retningslinjen "Rus- og psykiske lidelser".
-
Under
Et behandlingstilbud kan bestå av hjelp fra et behandlingsteam med ulike yrkesgrupper (lege, psykolog, sykepleier, sosionom). Vi kan møte deg enten på kontoret, hjemme hos deg eller et annet egnet sted. Når hjelpen gis ulike steder utenfor institusjon – alt etter dine behov og din situasjon - heter det ambulant behandling.
-
Etter
Etter avsluttet behandling i spesialisthelsetjenesten overtar det lokale hjelpeapparatet, det vil si fastlege og kommune. Før avslutning ved poliklinikk eller utskrivning fra døgnenhet, vil det være møter og samtaler mellom sykehuset og ditt lokale hjelpeapparat. Ved avslutning mottar du og din behandler et avslutningsbrev som er en oppsummering av oppholdet og en anbefaling av tiltak videre.
Ved utskrivning fra opphold i døgnavdelingen, kan det i en periode være aktuelt med videre poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
Gå til
Samtidige alvorlige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser (ROP), rus- og avhengighetsbehandling
Musikkterapi
Musikkterapi innebærer at du sammen med en musikkterapeut utforsker de muligheter musikken gir til å arbeide med utfordringer på en god måte. Du møter til jevnlige timer med en musikkterapeut, alene eller i gruppe. Vi tilrettelegger terapien både for deg som har mye musikkerfaring og for deg som har lite eller ingen erfaring med å musisere.
Musikk er en aktivitet som bygger på vår medfødte evne til å kommunisere gjennom lyd og bevegelse. Derfor gir musikken tilgang til sosialt samvær, kommunikasjon og uttrykk av følelser. Noen ganger kan psykiske lidelser og/eller rusproblemer gjøre at man mister litt av kontakten med og tilgangen til musikk. Å arbeide med en musikkterapeut kan være en mulighet til å finne tilbake til musikken, og gjennom det også arbeide med andre utfordringer.
Musikkterapi bør starte i en så tidlig fase som mulig med sikte på å øke livskvalitet og fremme motivasjon, følelsesbevissthet og sosialt samspill.
Et musikkterapitilbud kan i stor grad «skreddersys» til de behov og interesser du har, både når det gjelder valg av aktivitet (lytting eller aktiv musisering), format (individuelt eller i gruppe) og orientering (bevisstgjøring av følelser eller erfaring med samspill og fellesskap). Terapien kan noen ganger suppleres med musikalsk egenaktivitet, mellom terapitimer og/eller etter avsluttet terapiforløp.
Musikkterapi reduserer
- depressive symptomer
- angst
- negative symptomer ved psykose
Musikkterapi forbedrer
- generell psykisk helsetilstand
- motivasjon, følelsesbevissthet og sosialt funksjonsnivå
- livskvalitet
-
Før
Musikkterapi krever ingen forberedelser.
-
Under
Musikkterapi utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi. Brukerinvolvering og samarbeid vektlegges. En kvalifisert musikkterapeut møter deg ut i fra dine egne musikalske interesser og forutsetninger og skal bidra til å skape trygge rammer i den musikalske samhandlingen, slik at denne ikke blir emosjonelt overveldende.
Musikkterapi er en prosess der opplevelse av mening og relasjon er viktig, mens musikalske ferdigheter og det musikalske produktet kan ha mindre betydning. For noen er likevel det å lære, øve og mestre en del av terapiprosessen. Noen velger også å framføre egen musikk, for musikkterapeuten, for ei gruppe eller for et utvalgt publikum.
Musikkterapi tilbys over tid, individuelt eller i gruppe, og suppleres noen ganger med musikalsk egenaktivitet mellom terapitimene. Samarbeidet tar ofte utgangspunkt i en utprøvingsperiode der du får erfaring med ulike arbeidsmåter (f.eks. lytting, samspill, sang, sangskriving, innspilling, improvisasjon og samtale).
Timene gjennomføres vanligvis med én eller flere musikkterapitimer i uken, og har vanligvis best effekt når forløpet varer over tid, ofte ca. 20 timer eller mer. Individualtimer varer gjerne 45-60 minutter, mens gruppetimer kan variere i lengde fra 45-90 minutter, avhengig av gruppen.
Musikkterapi bør starte i en så tidlig fase som mulig med sikte på å øke livskvalitet og fremme motivasjon, følelsesbevissthet og sosialt samspill.
-
Etter
Musikkterapi kan følges opp etter utskrivelse fra klinikken, slik at musikk kan bli en hverdagsressurs hjemme og i lokalsamfunnet med lavterskeltilbud som kor, band, musikkafé, eller annen bruk av musikk i dagliglivet.
Rammer for oppfølgingstilbud etter utskrivelse fra klinikken kan variere mye, avhengig av tilgjengelig kompetanse og ressurser der du bor.
Vær oppmerksom
I musikkterapi kan du ofte tidlig, noen ganger i første time, merke at det musikalske samværet virker inn på din opplevelse av motivasjon og mening.
Å bli trygg i det mellommenneskelige og musikalske samspillet kan likevel ta tid, der du ofte kan merke endringer etter noen timer, mens god effekt av et musikkterapitilbud gjerne krever et noe lengre forløp, ofte 20 timer eller mer.
Underveis vil du kunne merke endringer i selvbilde og følelsesbevissthet, noe som gjerne oppleves som positivt, men som i perioder også kan være utfordrende.
Musikkterapi gir ikke bivirkninger i vanlig forstand, men i visse situasjoner kan musikk oppleves som frustrerende og/eller utfordrende. I noen faser av en musikkterapiprosess kan musikken for eksempel oppleves som kaotisk eller vekke vanskelige følelser. Det er viktig at du deler erfaringene med musikkterapeuten og får nødvendig støtte og hjelp underveis. Det inngår i musikkterapeutens utdanning og kompetanse å være bevisst på slike utfordrende opplevelser og situasjoner.
Det er også viktig at du og musikkterapeuten er bevisst på at enkelte former for hverdagsbruk av musikk kan ha negative helsekonsekvenser:
- Dersom du er deprimert, kan repetitiv musikklytting noen ganger gi en opplevelse av å sitte fast i de tunge følelsene.
- Dersom du har et rusproblem, kan enkelte former for musikkbruk være forbundet med suget etter rus.
- I disse tilfellene kan det være en viktig del av musikkterapiprosessen å arbeide med din egen musikkidentitet og musikkbruk.
Gå til
Musikkterapi