Bipolar affektiv lidelse

Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.  

I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling,  avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging 

Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.

Ved å fange opp og behandle bipolar lidelse tidlig har man bedre prognose (sykdomsforløp). Behandlingen består som oftest av en kombinasjon av medikamentell behandling, samtaleterapi og andre støttetiltak. Kvinner med bipolar lidelse følges ekstra tett i svangerskap for å forebygge sykdomsutvikling.

Grad av oppfølgning varierer med alvorlighetsgrad, varighet og hyppighet av sykdomsepisoder. Det er ofte ikke nødvendig med oppfølging i spesialisthelsetjenesten i stabile faser, men det kan være lurt å ha jevnlig kontakt med fastlegen. Før avslutning lager pasient og behandler en mestringsplan som pasienten kan bruke i samarbeid med fastlege og pårørende ved tegn til forverring. Det vil være viktig for pasienten å opprettholde en stabil livsstil med fokus på regelmessig døgnrytme og måltider, mosjon og bevissthet rundt hvilke situasjoner som kan utløse forverring.