HELSENORGE

Bipolar affektiv lidelse

Bipolar affektiv lidelse kjennetegnes av perioder med uttalte endringer i stemningsleie i form av depresjoner og hypomani/mani (unormal oppstemthet). Solli DPS tilbyr behandling for bipolar affektiv lidelse. 

Innledning

Det finnes to hovedkategorier av bipolar lidelse, type I og type II. Forskjellen mellom type I og type II er i hvilken grad stemningsleiet er økt. Ved type I har man ha en episode med mani i tillegg til depresjon. En manisk episode kjennetegnes av sykelig hevet og/eller irritabelt stemningsleie som oftest kommer i løpet av få dager og varer i minst en uke. Ved type II har man hatt en episode med hypomani i tillegg til depresjon. Hypomani er en lettere grad av oppstemthet som ikke varer like lenge som en manisk episode og i hovedsak ikke går utover funksjonsevne eller arbeidsevne. For de fleste med bipolar affektiv lidelse er forløpet preget av flere depressive episoder enn episoder med mani/hypomani.

Symptomer 

Vanlige symptomer ved depressive episoder er senket stemningsleie, nedsatt energi og redusert aktivitetsnivå. En depressiv episode varer vanligvis i minst to uker. I tillegg er det også vanlig å oppleve et eller flere av følgende symptomer: 

  • Mindre evne til å glede seg og kjenne seg interessert i det en vanligvis bryr seg om
  • Redusert appetitt
  • Søvnvansker i form av for lite, oppstykket eller for mye søvn
  • Redusert konsentrasjon
  • Skyld- og skamfølelse
  • Angst og indre uro
  • Vansker med å komme i gang med rutineaktiviteter
  • En kan oppleve at en beveger seg og snakker med redusert tempo i forhold til vanlig
  • Selvmordstanker og –planer, og personen kan være preget av sterk håpløshetsfølelse
  • Alvorlig depresjon kan også ledsages av psykose

Vanlige symptomer på en episode med mani/hypomani er hevet stemningsleie og økt fysisk og psykisk aktivitet. Tilstanden må vedvare i flere dager. I tillegg er det vanlig å også oppleve et eller flere av følgende symptomer: 

  • Økt aktivitet og rastløshet
  • Mye og hurtig tale
  • Økt distraherbarhet
  • Redusert søvnbehov
  • Opplevelse av at tankene går svært raskt
  • Økt selvtillit der man kan få tanker om seg selv som svært viktig, få mange store ideer og planer og økt/ukritisk seksuell aktivitet og adferd
  • Maniske episoder kan også ledsages av psykotiske symptomer
 


A
lle mennesker vil oppleve svingninger i sinnsstemning i større og mindre grad gjennom livet, men ved bipolar lidelse er svingningene av en slik varighet og alvorlighetsgrad at det skaper problemer hjemme, sosialt eller på skole, og en vil kunne ha behov for innleggelse i sykehus under de meste alvorlige episodene. 

Årsakene til bipolar lidelse er sammensatte. En vet at arvelige faktorer spiller en viktig rolle, det vil si at en har økt risiko for å utvikle sykdommen dersom andre nære familiemedlemmer har bipolar lidelse. Det er også økt risiko for å utvikle bipolar lidelse under svangerskap og i de første ukene etter fødsel. De enkelte sykdomsepisodene kan utløses av stress, redusert søvn, rusmiddelbruk og andre belastende livshendelser.  Noen kan ha sesongvariasjoner hvor de opplever en ny episode til samme årstid som tidligere. 

En viktig del av behandling av bipolar lidelse er at pasienten får god informasjon om sykdommen og behandling. Pasienten vil også få hjelp til å kjenne igjen utløsende faktorer, tegn til forverring og hvordan disse signalene kan håndteres for å unngå nye sykdomsepisoder.  

Utredning

I forkant av behandling gjøres en utredning for å kunne tilby riktig behandling. Under utredning vil behandler ha fokus å samle informasjon om pasientens bakgrunn, fungering før og mellom sykdomsepisoder, personlighetstrekk, tidligere sykehistorie og eventuelt kjente risikofaktorer. Det er ofte nyttig å snakke med pårørende for innhenting av informasjon dersom pasienten samtykker til det.

Behandling

Tidlig diagnose og behandling bedrer prognosen.  Kvinner med bipolar lidelse følges ekstra tett i svangerskap for å forebygge sykdomsutvikling.

Medikamentell behandling 

Medikamentell behandling vil være nødvendig for mange med bipolar lidelse for å stabilisere stemningsleie og forebygge nye episoder, og medikamenter anbefales brukt i kombinasjon med psykologisk behandling. 

Psykologisk behandling 

Psykologisk behandling brukes for å forebygge nye sykdomsepisoder, lære å håndtere symptomer og øke funksjonsnivå. Det kan være nyttig for å forstå lidelsen og løse problemer man kan få på grunn av sykdommen. I tillegg er det en viktig del av behandlingen å lage en mestringsplan for hvordan man skal håndtere symptomer som oppstår.  

Døgnbehandling 

For noen pasienter kan det være nødvendig med tettere og mer intensiv oppfølging i form av innleggelse på døgnavdeling i mer ustabile eller akutte faser av sykdomsforløpet. Målet med innleggelse vil være å få kontroll over symptomene og stabilisere tilstanden. 

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) 

Ved elektrokonvulsiv terapi får hjernen svake, korte strømstøt. Dette har vist seg å lette depresjon for en del pasienter. Det er særlig ved alvorlige depresjoner som er vanskelig å behandle på andre måter at man vurderer ECT. 


Oppfølging

Grad av oppfølgning varierer med alvorlighetsgrad, varighet og hyppighet av sykdomsepisoder. Når man er i en stabilisert fase av sykdomsforløpet, kan det være aktuelt å avslutte behandling i spesialisthelsetjenesten med råd om jevnlig kontakt med fastlege. Det utarbeides en mestringsplan før avslutning som pasienten kan bruke i samarbeid med fastlege og pårørende ved tegn til forverring. Det vil være viktig for pasienten å opprettholde en noenlunde stabil livsstil med fokus på regelmessig døgnrytme og måltider, mosjon, og bevissthet rundt hvilke situasjoner som erfaringsmessig kan utløse forverring.

Fant du det du lette etter?