Autismespektertilstander

Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.  

En viktig del av kartleggingen er å få opplysninger fra noen som har sett utviklingen på nært hold. Som oftest er dette foreldre, men det kan også være andre slektninger eller nære venner som kjenner pasienten godt. Dette gjøres for å få en forståelse av om symptomene har vært tilstede fra tidlig i livet. For at diagnosen skal stilles i voksen alder skal en kunne dokumentere kriteriene for at diagnosen er tilstede nå, at den var tilstede i barndommen, og at symptomene ikke kan forklares av andre tilstander.

I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling,  avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging 

Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.

Behandlingen ved autismespektertilstander kan rette seg mot selve grunnlidelsen, eller mot tilleggslidelser, som for eksempel angst eller depresjon. Behandler og pasient lager sammen en behandlingsplan. Behandling kan blant annet innebære å: 

• Få informasjon om diagnosen, mulige hjelpetiltak og rettigheter 
• Lære verktøy for å håndtere stress og regulere følelser, for eksempel ved hjelp av kognitiv atferdsterapi 
• Arbeid med å bedre sosial fungering, kommunikasjon og evne til å organisere hverdagen 
• Bearbeide vonde opplevelser som noen opplever som følge av tilstanden (diskriminering, mobbing, overbelastning på grunn av manglende tilrettelegging) 

Etter behandling er det viktig å fortsette å bruke det man har lært. Noen vil fortsatt ha behov for videre oppfølging, blant annet av NAV og fastlege.