Poliklinikk

Angstlidelser

Angst handler om å være redd for noe som er ufarlig eller svært lite sannsynlig. Angsten kan være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

Innledning

Alle opplever angst i større og mindre grad, uten at det nødvendigvis trenger å behandles. Ved en angstlidelse er derimot angsten så kraftig at den hindrer muligheten til å leve et normalt liv. Blant annet kan en angstlidelse gjøre at det vanskelig å gå på arbeid og skole, eller være ute blant andre og delta i sosiale sammenhenger.

Symptomer

Selv om angst handler om en innbilt fare, gjør kroppen seg klar på samme måte som ved en ekte fare. Det gjør at angst kjennes i kroppen, blant annet som:

Tretthet, uro, rastløshet, hodepine og kvalme
Nummenhet i hender og føtter, muskelspenninger og/eller muskelsmerter og svimmelhet
Problemer med å svelge, pustevansker, skjelvinger, svetting, hjertebank
Konsentrasjonsvansker, irritabilitet, søvnproblemer, frykt for å dø

Angst og de kroppslige symptomene er helt ufarlige. Det er likevel vanlig å bli redd for selve angsten, noe som gjør at man aktivt unngår steder eller situasjoner som kan fremkalle angst. Denne unngåelsen er en viktig grunn til at angsten opprettholdes, og kan føre til at livet blir gradvis mer innskrenket.

Les mer om angst på Helsenorge.no: Angst og angstlidelser

Utredning

Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.

I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling, avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging

Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.

Kartlegging

Utredningen tar for seg alle vanlige psykiske lidelser. Noen av spørsmålene som omhandler angst spesifikt kan være:

Hva er du redd for?
Hvordan påvirker angsten din funksjon i hverdagen?
Hvor lenge har du vært plaget med angst?
Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
Er angsten isolert til enkelte situasjoner, eller ting?
Kjenner du til andre i familien som har samme type plager?

Behandling

En fellesnevner for behandling av angstlidelser er å trene på og ikke unngå situasjoner, symptomer eller tanker som skaper angst.

Behandling kan tilbys både individuelt, i grupper og digitalt med veiledet internettbehandling.

I lenkene under kan du lese om de vanligste angstlidelsene, og hvilken behandling som er anbefalt for disse.

Les mer om panikklidelse Les mer om sosial angst Les mer om generalisert angstlidelse

Oppfølging

For at behandlingen skal gi god effekt, er det viktig å fortsette å trene på det man har lært i behandlingen. Noen vil da også oppleve økt effekt en stund etter behandlingen er avsluttet. For noen kan det også være andre hjelpetilbud som kan være aktuelle etter endt behandling, for eksempel i kommunen.