ADHD - Solli Distriktspsykiatriske Senter

Innledning

ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse som både barn, unge og voksne kan ha. ADHD står for Attention Deficit Hyperactivity Disorder, eller hyperkinetisk forstyrrelse på norsk. Symptomer på ADHD er konsentrasjonsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet. I tillegg er det vanlig å oppleve tilleggsvansker som rastløshet, angst, depresjon, lærevansker, søvnvansker, sosiale utfordringer, motoriske utfordringer og humørsvingninger.

Symptomene på ADHD er også vanlig for mange andre tilstander, og i perioder med store belastninger. Etter hvert som symptomene på ADHD er blitt mer kjent i samfunnet, har det også blitt vanligere å oppsøke hjelp for vanlige, normale og forbigående utfordringer som kan ligne på ADHD. For mange er det derfor ikke nødvendig med utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.

Spesialisthelsetjenesten skal utrede og behandle pasienter med moderate og alvorlige psykiske lidelser. For ADHD betyr dette at utfordringene må føre til betydelige problemer med å fungere i hverdagen.

For mer informasjon om ADHD, se på Helsenorge sine sider: ADHD

Utredning

Før vi kan gå i gang med behandling, må vi være sikre på at vi forstår utfordringene dine. Alle pasientforløp starter derfor med en utredningsfase, hvor vi sammen med deg utforsker hvordan vi best kan hjelpe. Den første delen av kartleggingen kalles basiskartlegging, og går vanligvis over to timer. Behandleren stiller spørsmål om ulike psykiske utfordringer, om hva du strever med og hvordan dette påvirker deg og hvordan du har det med jobb eller skole, eller sammen med andre.

I allmennpoliklinisk behandling gjennomfører vi kartlegginger gjennom hele behandlingsforløpet (LOVePROM). LOVePROM innebærer at man blir bedt om å besvare spørreskjema ved oppstart av utredning, oppstart av behandling, avslutning av behandling, og regelmessig gjennom hele behandlingsforløpet. Du får påminnelse på sms med lenke til elektronisk kartlegging, som besvares før oppmøte til timeavtale. Svarene dine drøftes sammen med behandler, og brukes til å forbedre og justere behandlingen underveis. Les mer om LOVePROM på solli.no/kartlegging

Basert på utredningen vil behandleren og et utredningsteam beslutte hvilken diagnose som settes, og ha dette som utgangspunkt for den videre behandlingen ved DPS-et. For noen vil utredningen føre frem til en vurdering av at man ikke har rett på behandling i spesialisthelsetjenesten, og man vil da få råd om hvilke andre tilbud man kan kontakte, for eksempel i kommunen. For noen pasienter vil det være nødvendig med utvidet utredning, hvor man sammen med behandler i poliklinikken går mer grundig gjennom konkrete psykiske utfordringer.

Vanlige spørsmål

Har du oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet eller impulsivitet?

Dette får vi svar på ved å teste og intervjue deg om symptomer. Du og pårørende, eller en annen som kjenner deg godt, blir bedt om å fylle ut kartleggingsskjema. Det kan også være behov for nevropsykologisk undersøkelse i tillegg.

Har du hatt disse problemene før fylte 12 år?

For å finne ut av dette, ønsker vi å intervjue en av dine pårørende som kjente deg fra du var barn. I tillegg kan du selv henvende deg til skole, PP-tjenesten og andre for å innhente rapporter, karakterbøker eller lignende.

Kan vanskene forklares bedre av andre lidelser?

For å svare på dette må vi kartlegge symptomer og ulike livshendelser som du har opplevd. Dette kan vi gjøre med ulike intervjuer, samt innhenting av informasjon fra eventuelt tidligere utredning/ behandling.

Er vanskene dine så store at det er hensiktsmessig å sette en diagnose?

Mange kan ha oppmerksomhetsvansker uten at det i større grad hemmer dem fra å leve et greit liv. Vi skal derfor kartlegge i hvilken grad symptomene skaper vansker innenfor ett eller flere områder i livet.

Har du vansker med rus?

Har du forbruk av alkohol, medikamenter eller rusmidler som kan forklare vanskene, eller som kan bidra til at eventuell behandling ikke vil fungere?
For å utelukke dette kreves det urinprøve eller blodprøve før utredning. Ved tidligere rusproblematikk eller mistanke om dette, vil vi kunne kreve dokumentasjon om rusfrihet før utredningen starter. Dette kan du selv avtale å gjøre hos din fastlege.

Behandling

Det er viktig at du sammen med din behandler blir enig om hvilken behandling og tiltak som passer best til din situasjon, og hvilke mål du har for behandlingen. Ved høy alvorlighetsgrad av ADHD anbefales flere samtidige tiltak.

Selvhjelp

Mange vil ha god nytte av selvhjelpsverktøy.
På helsenorge.no finner man nyttige tips til hva man kan gjøre for å hjelpe seg selv eller en man kjenner med ADHD.

Psykoedukasjon

En viktig del av behandlingen for ADHD vil være å få informasjon og rådgivning om tilstanden. Dette vil også innebære at man lærer seg hvordan man kan tilrettelegge livet og tilpasse livsstil og hverdagen sin.

Medikamentell behandling

Dersom det er grunnlag for å prøve ut medisiner vil dette bli startet opp ved DPS-et sammen med en psykiater. Hensikten med utprøvingen er å vurdere dosering, effekt og bivirkninger ved behandlingen. Målet med medikamentell behandling er å redusere symptomene på ADHD og øke fungering i hverdagen. Medikamentell behandling kan medføre bivirkninger, og en del av oppfølgingen er å finne måter å håndtere eller redusere disse samtidig som man får ønsket effekt.

Annen behandling

Psykoterapi
Tiltak i studiesituasjon eller arbeidsliv
Oppfølging og bistand fra NAV og/eller kommunale tjenester

Oppfølging

Det er avgjørende at du bruker det du har lært i behandling. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema mot slutten av behandlingsløpet.

For noen vil det være nødvendig med oppfølging og bistand fra NAV og/eller kommunale tjenester. Dersom du behandles med medisiner, vil dette følges opp av fastlege etter behandlingen ved DPS-et er avsluttet.