Et bredt sammensatt team av både fagfolk, brukere og utviklere gjør klar for dagen. Fra venstre: Vibeke Hellesund og Tone Raknes fra Mental Helse Hordaland, Åsa Rekdal (Solli DPS), Toofan Barhag (fastlege), Olaug Sælen Steen (Bjørnafjorden kommune), John Kristian Rolfsnes (Haraldsplass Diakonale Sykehus), Gudrun Austad (RVTS-Vest), Pauline Steinhovden (Solli DPS), Susann Lundekvam, Marthe Øvreås Thuen og Katarina Kroken fra Helse Vest IKT. Anders Hovland (Solli DPS), Henning Petersen (Helse Fonna) og prosjektleder Leif Arvid Øvernes (Solli DPS) er ikke på bildet, men deltok også.

Hvor vil vi med prosjektet?

 

Anders Hovland, direktør på Solli DPS og prosjekteier, startet dagen med å tegne et bilde av hvor vi vil med prosjektet.

Mellom 600-700 personer dør av selvmord hvert år i Norge. Nesten halvparten (43 %) har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten, og hele 80 % har hatt kontakt med fastlegen eller kommunen, året før de tok livet sitt. Dette skaper et mulighetsrom til å fange opp og hjelpe en stor andel av de som ellers ville dødd i selvmord.

Prosjektet har fått innovasjonsmidler fra Helse Vest etter sterk konkurranse. Dette er en viktig bekreftelse av viktigheten av temaet og kvaliteten på prosjektet.

Hva vet vi om selvmordsforebygging i dag?

 

Gudrun Austad fra RVTS-Vest tar gruppen gjennom kunnskapsgrunnlaget for selvmordsforebygging, fra risikofaktorer til muligheter for forebygging.

Selv om det er rundt 650 årlige selvmord, er det også et stort antall selvmord det ikke blir noe av. Disse blir ikke telt, og helsevesenet får ikke tilbakemeldingen når det går bra. Helsepersonell gjør en forskjell for mennesker med høy selvmordsfare.

Hun forteller om Thomas Joiner (2005) sin teori om hvorfor folk dør i selvmord. I følge Joiner er det tre forhold som sammen gjør at noen velger å ta livet sitt

• De opplever å være en byrde for andre
• De mangler tilhørighet (opplever å være utenfor flokken)
• De har fått en alvorlig reduksjon i overlevelsesinstinktet fra tidligere erfaring

Som helsepersonell er det viktig å lytte til og validere den psykisk smerten før man forsøker å løse problemet.

Selvmord er ofte et ønske om å komme ut av en uutholdelig situasjon, ikke nødvendigvis å dø. Det fremstår da som en løsning på et problem, og som en måte å håndtere psykisk smerte på. Men selvmordsønsket inneholder nesten alltid ambivalens, og denne gir et utgangspunkt for å hjelpe.

Hva har vært viktig for brukere og etterlatte i møtet med helsevesenet?

 

Det er pasientene vi skal hjelpe, og det er derfor viktig å få frem brukerstemmene i prosjektet. Vibeke Hellesund (styreleder Mental Helse Hordaland), Tone Raknes (styremedlem Mental Helse Hordaland) og Ruth Eili Ruud (styremedlem LEVE) forteller gripende historier om selvmordsforsøk, om møte med helsevesenet og om behovene til pårørende og etterlatte.

Hvordan kan vi øke kompetansen gjennom ferdighetstrening?

Prosjektet bygger på prinsipper fra ferdighetstrening. Vi ønsket derfor å høre mer fra noen med lang erfaring i å bruke ferdighetstrening til kompetanseheving.

Didrik Heggdal, psykologspesialist og grunnlegger av BET, ble med på video. Han underviste i feedbackbasert kollegaveiledning (FBK), som de bruker regelmessig i BET.

Det beste utgangspunktet for en terapeutisk relasjon får man når behandler og pasient møtes som likeverdige mennesker.

Ferdighetstrening fungerer best i en forutsigbar og ivaretakende prosess med klare roller og forventninger.

I feedbackbasert kollegaveiledning trener man på kliniske ferdigheter gjennom rollespill. Det er faste roller som behandler, pasient, 1-2 som gir tilbakemeldinger og (prosess)leder, samt evt. observatører.

I FBK er det behandleren som inviterer til tilbakemelding, og man bruker man god tid på å sikre felles forståelse av tilbakemeldingen.

Helsepersonell skal kunne si hva de gjør, og gjøre det de sier. Kliniske ferdigheter må ha en klart definert funksjon, og observerbare atferdsmarkører for å kunne veiledes.

Didrik fortalte også om hvordan avgrenset bekreftende kommunikasjon kan være en effektiv form for validering. Man tar ansvar for eget perspektiv, setter ord på den andres følelse eller opplevelse, og fremstiller det som en observasjon og ikke et spørsmål.

 

Hva skal vi lage?

Prosjektleder Leif Arvid Øvernes presenterer visjon og idéer til produktutviklingen. Det blir en smidig utvikling, hvor innhold og produktløsninger produseres og testes underveis.

 
I verktøyet skal helsepersonell fra både første- og andrelinjen få mulighet til å øve bygge et godt teoretisk fundament, gjennom blant annet flervalgsspørsmål.

Pasientkasus gir realistiske utfordringer knyttet til blant annet kartlegging, vurdering og dokumentasjon fra selvmordsvurderinger.

 

Simulering med videokasus gir trening i kommunikasjon, relasjonsferdigheter og på å gjennomføre konkrete intervensjoner. Helsepersonell tar videoopptak av seg selv mens de øver på hvordan de ville respondert på pasientsituasjoner i virkeligheten.

Hva skjer videre?

I første omgang skal prosjektgruppen lage treningsinnhold og samarbeider med ulike fagfolk om konkrete problemstillinger. Veiledningsgruppen gjennomfører kurs i feedbackbasert kollegaveiledning i midten av oktober, og starter så med opplæring av ansatte og samarbeidspartnere i selvmordsforebygging. Designprosessen starter med en design workshop i slutten av oktober, som også blir bakgrunnen for utviklingen av produktet.