Utviklingshemming og stemningslidelse

Stemningslidelse eller affektiv lidelse, er en samlebetegnelse for en gruppe alvorlige psykiske lidelser der hovedkjennetegn er forstyrret stemningsleie (humør, tenkning og energinivå). Både følelser, tenkning og kroppslige funksjoner er sterkt påvirket. Stemningslidelser omfatter i første rekke depresjon, bipolar lidelse (tidligere kalt manisk – depressiv) og mani.


Innledning

Også mennesker med utviklingshemning kan utvikle stemningslidelse. Studier peker mot hyppigere forekomst enn i den generelle befolkningen.  Symptomene vil påvirkes av hvor alvorlig grad av utviklingshemning personen har, og om det i tillegg foreligger autisme eller annen tilleggslidelse. 

Både depresjon, mani og bipolar lidelse vil i de fleste tilfellene hos personer med utviklingshemning vise seg som atferdsvansker i form av irritasjon, aggresjon overfor personer og gjenstander, forstyrret søvn og ikke minst selvskadende atferd.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Stemningslidelse hos mennesker med utviklingshemning behandles på samme måte som hos personer i den generelle befolkningen.  Behandlingen vil avhenge av om pasienten har depresjon, mani eller bipolar lidelse, om det foreligger psykotiske symptomer og hvor lenge tilstanden har vart, samt om pasienten er i akutt fase med særlig sterke symptomer eller ikke.


Behandling

Anbefalt behandling er en kombinasjon av medikamenter og miljøbehandling, samt oppfølging fra fagpersoner med kunnskap og erfaring om tilstanden og pasientgruppen.  Enkelte pasienter vil kunne nyttiggjøre seg samtale- eller gruppebehandling. Som i den generelle befolkningen er særlig bipolar lidelse komplisert å behandle medikamentelt. Fordi utredningen også kan være vanskelig og ta lang tid kan det være aktuelt med innleggelse i psykiatrisk sykehus (døgnbehandling).

Stemningslidelse hos mennesker med utviklingshemning bør behandles i spesialisthelsetjenesten.  For noen av pasientene bør behandlingen skje mens pasienten er innlagt i en døgnavdeling.  For personer med moderat, alvorlig eller dyp utviklingshemning skal behandlingen skje i regi av et spesialisert tilbud for mennesker med utviklingshemning.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Behandlingen gjennomføres fordi en stemningslidelse hos mennesker med utviklingshemning i de fleste tilfellene vil medføre et stort funksjonstap og vesentlig redusert livskvalitet. Det er også forhøyet selvmordsfare ved slike tilstander. Både depresjon, mani og bipolare tilstander kan utvikle seg i ugunstig retning og bli så alvorlige at pasienten utvikler psykotiske symptomer (se Utviklingshemning og psykose). Behandling på et tidlig stadium kan derfor forhindre alvorlige komplikasjoner.

Hvordan foregår behandlingen?

Behandlingen kan skje ved at pasienten legges inn i sykehus eller at pasienten kommer til en poliklinikk. Ved bipolar lidelse kan det være nødvendig med flere medikamenter samtidig.  Personer med utviklingshemning vil derfor ha behov for tett oppfølging for å overvåke virkning og eventuelle bivirkninger fordi de vil ha vansker med å fortelle om dette selv.  Voksne mennesker med utviklingshemning har vanligvis oppfølging av profesjonelle omsorgsgivere i kommunale botiltak.  Behandlingen kan skje i pasientens hjem hvis de ansatte i botiltaket får tett og god veiledning av ansatte i spesialisthelsetjenesten. Personer med utviklingshemning som har stemningslidelse, særlig ved mani og særlig i akutt fase, kan endre atferd på en dramatisk og for nærpersoner skremmende måte. For disse pasientene er det særlig viktig at de nærmeste pårørende får god informasjon og får ta del i behandlingen ved delta på møter eller på annen måte samhandle med fagfolk som gir behandlingen. 

Les mer om Depresjon - medikamentell behandling

Depresjon - medikamentell behandling

Medikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp ved depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke ulike plager, men felles for plagene er at det dreier seg om en følelse av angst eller depresjon. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes. 

Antidepressiver kan hjelpe mot alle typer depresjon, og benyttes hovedsakelig ved moderat til alvorlig depresjon. Det er små forskjeller i effekt mellom de ulike typene antidepressiver, men enkelte personer kan oppleve bivirkninger med en type preparat, men ikke med en annen.

Antidepressiva gir ikke en avhengighet med behov for stadig større doser, som endel andre medikamenter. Det kan ta 2- 6 uker eller mer før forventet effekt. Dette fordi det i mange tilfeller tar tid å trappe opp til en dekkende dose.

Viser også til veiviser fra Helsedirektoratet:

Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon

  1. Før

    Før oppstart av medikamentell behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du eventuelt bruker eller har brukt tidligere. Du vil få informasjon om hvor lang tid det kan ta før du oppnår forventet effekt. Informasjon om bivirkninger og hvor lenge behandlingen forventes å pågå er også viktig for deg å vite noe om.

    Det er viktig at du tar medikamentet som forskrevet av lege.

  2. Under

    Det bør jevnlig vurderes om du faktisk blir bedre av medisineringen. Dette gjøres gjennom intervju og strukturerte spørreskjema, og andre tiltak om det er behov for det. Ca. to uker etter oppstart av behandling blir du innkalt til lege for oppfølging. Hvis legen vurderer at det foreligger økt risiko for selvmord skal oppfølging skje allerede etter en uke.

    Noen ganger kan det være behov for å bytte til et annet preparat, på grunn av manglende effekt eller på grunn av sterke bivirkninger som ikke går over. Dersom du skal slutte med medikamentet er det viktig at dette gjennomføres i samråd med lege. Dette fordi det da er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå potensielt sterke symptomer.

  3. Etter

    Når det funnet en effektiv medisin mot depresjonssymptomene, bør den gjerne brukes en viss tid.

    Etter tre til seks måneder uten depressive symptomer kan vi begynne å vurdere mulighetene for å slutte med medikamentet. Doseringen bør i så fall gradvis trappes ned, i samråd med legen din. Noen ganger kan denne nedtrappingen ta opptil flere måneder, for å unngå bivirkninger.

Gå til Depresjon - medikamentell behandling

Avdeling
Solli DPS
Les mer om Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Behandling med medisiner er anbefalt i behandlingen av bipolar lidelse. Dette gjelder både i behandlingen av en aktuell episode (mani eller depresjon), og i forebyggingen av nye episoder.

  1. Før

    Før medikamentell behandling starter, kartlegger vi hva slags medisiner du bruker nå, og hvilke du har brukt tidligere – med eller uten effekt eller bivirkninger. Noen har også egne meninger om hva slags medisiner de ønsker. Det er viktig for oss å få vite om dette.

    Medikamentell behandling kan ha bivirkninger. Derfor går vi sammen gjennom mulige bivirkninger av medisinene du skal bruke.

  2. Under

    Formålet med den medikamentelle behandlingen er stemningsstabilisering. Det er flere typer medisiner som har god effekt.

    I en manisk fase vil ofte litium og/eller antipsykotiske medikamenter være mest effektive. I tillegg bør du slutte på eventuelle medisiner som virker mot depresjon, da disse kan forverre den maniske fasen.

    I en depressiv fase brukes også stemningsstabiliserende medikamenter. I tillegg brukes av og til medisiner mot depresjon.

    Mange med bipolar lidelse bør ha tilgang på medisiner de kan starte på med en gang ved tegn til mani eller hypomani.

    Etter at vi har behandlet den akutte fasen, finner vi frem til en vedlikeholdsbehandling. Denne skal hjelpe deg å unngå nye faser av mani eller depresjon i fremtiden.

  3. Etter

    Da bipolar lidelse er en genetisk og biologisk betinget tilstand, vil medisineringen for mange vare livet ut. Når effektiv vedlikeholdsmedisin er funnet, er det vanlig at fastlegen din følger deg opp videre.

    Hvis du mot legens anbefaling velger å slutte med medisinene, er det svært viktig at du trapper ned gradvis for å unngå tilbakefall eller akutt forverring.

Gå til Bipolar lidelse - medikamentell behandling

Avdeling
Solli DPS

Bivirkninger og komplikasjoner

Behandling med medikamenter kan gi en rekke bivirkninger. Noen kan i sjeldne tilfeller være alvorlige. Fordi mennesker med utviklingshemning har reduserte språklige ferdigheter som kan være ytterligere redusert på grunn av mani, depresjon eller bipolar lidelse, er overvåking av mulige bivirkninger nødvendig. 

Forholdsregler

Flere av de vanligste legemidlene ved stemningslidelse kunne føre til økt matlyst og dermed vektøkning. Pasientene bør derfor følges tett opp av profesjonelle omsorgspersoner for å opprettholde fysisk aktivitet og et godt kosthold.

Vanlige spørsmål

Hvor kan jeg henvende meg hvis jeg har mistanke om at en person med utviklingshemning som står meg nær har en depresjon, mani eller en bipolar lidelse? 

Fastlegen kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten; enten habiliteringstjeneste eller psykisk helsevern. For pasienter med spesielt alvorlige og vanskelig utredbare tilstander, kan spesialisthelsetjenesten søke om utredning og behandling til spesialiserte psykiatritjenester for mennesker med utviklingshemning.

En person med utviklingshemning som står meg nær får flere typer medikamenter som kan gi sterke bivirkninger. Hvem kan jeg snakke med om dette?

I første omgang kan fastlegen svare på spørsmål om medikamentell behandling. I særlig kompliserte tilfeller kan det være gunstig å snakke med lege som har iverksatt behandlingen med medikamenter.

Hvor kan vi som familie få hjelp? 

Familiene bør være en naturlig del av samarbeidet om utredning og behandling av psykoselidelser hos mennesker med utviklingshemning.  Nærmeste pårørende bør derfor være med på møter med både med spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.

Oppfølging

Pasienten må følges opp av tverrfaglig team i spesialisthelsetjenesten i den mest akutte fasen når symptomene er særlig sterke. Når akuttfasen er over kan fastlegen følge opp medikamentell behandling mens annen oppfølging kan gis for eksempel av psykisk helsearbeider i kommunen som bør ha kontakt med ansatte i boligen og ikke minst familien.

Faresignaler

Fant du det du lette etter?