HELSENORGE

Covid-19

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Innledning

Et nytt koronavirus ble oppdaget i Kina i januar 2020. Dette fikk senere navnet SARS-CoV-2 og er årsaken til sykdommen vi i dag kjenner som covid-19. Viruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall. Noen personer kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, og særlig hos eldre med underliggende sykdom, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

På sykehuset

Hvis du blir henvist til sykehus vil du først bli vurdert med tanke på om du kan ha covid-19. Dette innebærer at du blir stilt noen spørsmål som gjør at sykehuset kan vurdere om du må tas imot som mulig smittet pasient. Spørsmålene kan for eksempel være: 

  • Har du fått påvist covid-19?
  • Har du hatt nærkontakt med en person som har fått påvist koronaviurus?
  • Har du hoste, tungpust eller feber?
  • Har du diare, oppkast, eller tap av lukt- og smakssans?

Hvis du svarer ja på ett av disse spørsmålene og utredningen eller behandlingen ikke kan vente, vil du bli testet for covid-19.  

Test for covid-19

Helsepersonell iført smittevernsutstyr vil føre en pensel ned i bakre svelgvegg og holde den der i cirka fem sekunder. Deretter blir den samme penselen ført forsiktig inn langs bunnen av nesehulen til den støter mot bakre del av nesen hvor den holdes i cirka fem sekunder. Testen kan være litt ubehagelig.Tilstanden din avgjør hvor du skal være imens du venter på resultatet av testen.

Denne informasjonen gjelder deg som er henvist til sykehuset. Følg med på din hjemkommunes nettside for informasjon om testing for covid-19.

Innleggelse på sykehus

De fleste pasienter trenger ikke sykehusinnleggelse dersom de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Graden av tungpust er det mest kritiske i vurderingen av om du har behov for å innlegges på sykehus. Det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand.

Dersom du har positiv test på covid-19, og trenger sykehusinnleggelse blir du lagt inn på isolat på sengepost. Flere pasienter med påvist covid-19 kan ved behov isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering.

Det er som hovedregel kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen som skal ha adgang til pasientrommet.

Sykehuset har ikke lenger restriksjoner for besøkende, men hvis dere planlegger besøk er det viktig at dere avtaler med avdelingen. Da får dere veiledning i nødvendige rutiner for smittevern. Dersom pårørende er i en risikogruppe bør behovet for besøk vurderes ut fra pasientens tilstand. 

Andre undersøkelser ved covid-19 sykdom

Blir utført hos Helse Bergen
Les meir om Røntgen av lungene
Blir utført hos Helse Bergen

Røntgen av lungene

Røntgen thorax er røntgenbilete av lungene, hjartet, ribbein, hovudpulsåra og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den røntgenundersøkinga som vert utført oftast.

  1. Før

    Før undersøkinga blir ein bedt om å kle av seg på overkroppen og fjerne smykke. Du må ta av deg BH-en, men kan eventuelt ha på ei tettsittande trøye utan mønster, pynt, markerte saumar eller knappar. Dersom du har langt hår må det settast opp/samlast på hovudet.

  2. Under

    Som regel vert det tatt to bilete, fortrinnsvis ståande. Du blir bedt om å puste djupt og halde pusten inne medan bilete blir tatt. Ein må stå heilt stille. Enkelte problemstillingar gjer det nødvendig å ta tilleggsbilete.

    Undersøkinga tek nokre minutt og er heilt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkinga krev inga spesiell oppfølging. Bileta vert granska av ein røntgenlege som lager ein rapport om kva bileta viser.

Gå til Røntgen av lungene Helse Bergen

Blir utført hos Helse Bergen
Les meir om EKG
Blir utført hos Helse Bergen

EKG

EKG er ein metode som vert brukt for å registrere den elektriske aktiviteten i hjartet. Det er særleg dei elektriske impulsane som vert fanga opp når hjartemuskelen trekk seg saman.

Ved hjelp av EKG kan vi slå fast om hjartet slår regelmessig, om det er ujamn rytme eller om det er ekstraslag.

Hastigheita og bredding av dei elektriske impulsane seier også noko om skade av hjartemuskelen og tjukkelse eller størrelse av hjartet.

EKG er ein viktig del i samband med utgreiing og kontroll av alle slags hjartelidingar.

  1. Før

    Det er viktig at huden er ren og tørr der ekg-elektrodene skal festes til huden. Unngå derfor å smøre deg inn med fuktighetskrem den dagen du skal til undersøkelse på hjerteavdelingen. Utover dette kreves det ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takinga ligg du på ei undersøkingsbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelappar med leidninger på huda, ein på kvar arm og kvar fot, samt seks ledningar på brystet. Ved behov vert huden barbert i det området klisterlappane skal festast. Så fester vi ledningane til EKG-apparatet som registrerer dei elektriske impulsane i hjartet ditt.

    Sjølve undersøkinga tar ca 5 minutt og er heilt smertefri. Du merker ikkje at registreringa skjer, og resultatet blir best om du ligg stille.

  3. Etter

    Når EKG-takinga er ferdig kan du dra heim eller tilbake til avdelinga.

Ver merksam

Det er ingen risiko knytt til EKG.

Gå til EKG Helse Bergen

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon. Rekvisisjon kan være sendt til laboratoriet før prøvetaking, dersom du har fått en papirrekvisisjon må du ta med denne. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn

    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro, øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.

    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.

    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.

    Du kan lese mer om smertelindring i forbindelse med blodprøvetaking her.

    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel underveis

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

    Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Blir utført hos Helse Bergen
Les meir om Arteriell blodgass
Blir utført hos Helse Bergen

Arteriell blodgass

Arteriell blodgass er ei blodprøve blir brukt til å vurdere lungefunksjonen og balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet. Blodprøver blir vanlegvis tatt frå ei vene. Denne typen blodprøve er litt spesiell fordi vi må ta blod fra ei arterie (pulsåre). Oftast tek vi blodprøva frå pulsåra som ligg i handleddet.

  1. Før

    Blodprøve av arteriell blodgass treng inga førebuing.

  2. Under

    Legen vil først kjenner med to fingrar på undersida av handleddet ditt for å finne pulsslaga dine. Nåla stikkas i pulsåra og sprøyta fyllast med blod. Etterpå fjernar vi nåla og du får eit kompressjonsplaster på stikkstaden.

  3. Etter

    I enkelte tilfelle kan det ta litt tid før det sluttar å blø. Dette gjeld spesielt personar som går på blodfortynnande medisinar. Da vil lege/sjukepleiar halde ein kompresjon over stikkstaden til blødinga stoppar.

Gå til Arteriell blodgass Helse Bergen

Oppmøte
Utføres dette mange steder, eller kan vi sette opp kontaktinfo?

Behandling

Det er foreløpig ingen etablert behandling som virker på selve koronaviruset, men vaksine gir god beskyttelse mot sykdom dersom du er fullvaksinert. Hensikten med vaksinasjon mot koronavirus er å forebygge sykdom eller å gjøre sykdomsforløpet mildere. Vaksinasjon gir vanligvis ingen eller milde bivirkninger.

Hvem som blir vaksinert følger av vaksinasjonsprogrammet i din hjemkommune.
Les mer om vaksine på fhi.no

Den generelle behandlingen består i febernedsettende, oksygentilførsel, og intravenøs væskebehandling etter behov. Pasienter med lavt surstoffnivå i blodet kan ha nytte av immundempende behandling med et kortison-preparat. De fleste pasienter vil også få behandling som skal redusere risikoen for blodpropp. Bruk av pustemaskin (respirator) er aktuelt hos kritisk syke på intensivavdelingen. 

Respirator

Respiratorbehandling er aktuelt hos pasienter med covid-19 som utvikler alvorlig lungesviktsyndrom (ARDS).

En respirator er en maskin som puster for pasienten. 

De vanligste respiratorene blåser luft inn i lungene, enten med en forhåndsbestemt frekvens (kontrollert ventilasjon) eller bare når pasienten selv prøver å puste inn (assistert ventilasjon). Etter hver innblåsning er det en utåndingsperiode, slik at lungene kan tømme seg.

 

 

Utføres hos Helse Bergen
Les mer om Intubasjon
Utføres hos Helse Bergen

Intubasjon

Ved intubasjon får du et plastrør (tube) ned i luftrøret for å hjelpe deg med å puste, enten fordi du skal ha narkose eller fordi du er så syk at du ikke klarer å puste godt nok selv. Tuben blir ført inn gjennom munn eller nese slik at den ene åpningen stikker et stykke ned i kroppens luftrør, mens den andre ytre åpningen stikker ut og kan kobles til en ventilator (pustemaskin). 

Intubasjon kan utføres på mange ulike måter, men som regel gjør vi det etter at du har fått narkose, eller etter at du har blitt bevisstløs på grunn av alvorlig sykdom eller skade, og pustefunksjonen er utilstrekkelig. Ved å intubere, sikrer vi fri luftpassasje til lungene, og hindrer samtidig at blod, slim, mageinnhold kan komme ned i lungene.

Alternative måter å utføre intubasjon på er såkalt våken intubasjon, der vi bruker et fiberoptisk instrument eller videolaryngoskop. Da får du kun lokalbedøvelse og lett narkose. Dette er tryggest i situasjoner der anatomien er sterkt avvikende og vi ikke kan se stemmespalten med et vanlig laryngoskop.

I tillegg til intubering finnes også andre måter å sikre luftveiene på og hjelpe deg å puste, som larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.

  1. Før

    Har du problemer med å gape, har løse tenner og/ eller stiv nakke er det viktig at du sier fra om dette til anestesipersonellet når du kommer på sykehuset. Du vil også bli spurt om dette.

    Det er viktig at du faster før narkose. Dersom du ikke har fastet kan det sive mageinnhold og/eller magesyre ned i luftrøret (aspirasjon) før vi rekker å få tuben på plass. Hvis du får mageinnhold ned i lungene, får du en "kjemisk lungebetennelse" som kan være svært alvorlig. I noen tilfeller, spesielt ved øyeblikkelig hjelp, er det ikke mulig å være fastende, og da veies fordeler opp mot risiko.

  2. Under

    I bunnen av svelget sitter åpningen til luftrøret, i selve åpningen sitter stemmebåndene. Vi bruker et buet metallblad med en lyskilde i tuppen (laryngoskop) for å kunne se se stemmespalten din og fører tuben ned gjennom stemmespalten og ned i luftrøret. Nær tuppen er tuben omsluttet av en tynn plastmansjett som kan blåses opp for å hindre at det skal renne spytt og slim fra svelget og ned i luftrøret. Når pusterøret er på plass, kan vi hjelpe deg å puste.

    Selve innledningen (det å bli lagt i narkose) og intubasjonsprosedyren på sovende pasient tar fra 30-180 sekunder, avhengig av teknikk som er valgt og vanskelighetsgrad. Våkenintubering med fiberoptisk instrument (bronchoskop) tar flere minutter.

    Tuben kan kobles til en håndholdt pusteballong eller ventilator som kan hjelpe til med, eller overta pustefunksjonen. Når du er i generell narkose kan vi gi narkosegasser i luften som du puster for å holde deg i narkose (generell anestesi).

  3. Etter

    Etter narkosen (eller når du har blitt frisk nok), fjerner vi tuben. Vi må være sikre på at du er våken nok, og har tilstrekkelig pustefunksjon, det vil si at du kan puste selv og har fått tilbake beskyttende luftveisreflekser som svelging og hosting.

    Det er også mulig å være helt våken uten bedøvelse og samtidig ha en tube i luftrøret uten at det er veldig ubehagelig.

    Det er ikke uvanlig å være sår i halsen og hes i stemmen 1-2 dager etter intubasjon.

Gå til Intubasjon Helse Bergen

Utføres hos Helse Bergen
Les mer om Invasiv ventilasjon
Utføres hos Helse Bergen

Invasiv ventilasjon

Invasiv ventilasjon er respiratorbehandling tilsluttet trakeostomi. Trakeostomi er et inngrep der det blir laget et hull på halsen inn i luftrøret slik at du kan trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Vi gjør dette når det er behov for mekanisk pustestøtte størstedelen av døgnet.

  1. Før

    Du blir innlagt på lunge overvåkning dagen før operasjonen. Her får du samtale med anestesilege og den kirurgen som skal operere deg.

    Du skal være fastende fra midnatt.

    Faste

    Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.

    Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

    Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsstuen blir du lagt i narkose av anestesilege.

    Vi lager vi et hull på halsen inn i luftrøret ditt for å gjøre deg i stand til å trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Inn i dette hullet legger vi en tube/rør som vi fester med et bånd rundt halsen din.

  3. Etter

    Etter operasjonen blir du overflyttet til oppvåkningsavdelingen.

    Tuben skal du ha i 7-10 dager. Dette er fordi tuben skal danne en kanal. Etter det blir den byttet ut med en silikontube som er mykere enn den første.

Vær oppmerksom

Respirator tilsluttet trakeostomi kan være et behandlingsvalg når det er behov for mekanisk pustestøtte største delen av døgnet. Det er viktig at du er klar over hvilke praktiske fordeler og ulemper det kan medføre å ha en trakealtube, før denne blir innlagt.

Fordelen er at du har full kontroll over respirasjonen og at du har tilgang til rengjøring og trakealsuging. Ulempen er økt infeksjonsrisiko, eventuelt tale- og spisevansker, i tillegg at det kreves en mye utstyr og hjelp. Dersom du er avhengig av respiratoren hele døgnet for å puste, skal det være en person tilgjengelig sammen med deg hele døgnet.

Gå til Invasiv ventilasjon Helse Bergen

Oppfølging

Før du kan bli skrevet ut fra sykehus må du være i bedret allmenntilstand, og vanligvis ikke lenger ha behov for oksygentilskudd. Du må være isolert i minst  4 dager, noen ganger lenger, fra du ble syk og ha vært feberfri i minst 24 timer før isolering kan oppheves. 

Les mer om oppheving av isolering på fhi.no

Legen din vil informere deg om hva som gjelder for deg før du blir skrevet ut. Det er vanlig at det kan gå noen uker til måneder før du føler deg helt frisk etter covid-19. For noen kan det være aktuelt med rehabilitering.

Forløpet etter covid- 19 varierer fra person til person. Noen bruker tid på å komme seg i form. Etter utskrivning hjem fra sykehuset, blir hverdagen for mange litt tyngre, spesielt i starten.

Det er normalt å oppleve èn eller flere av disse symptomene etter en virusinfeksjon:

  • Utmattelse (fatigue).
  • Påvirket hukommelse og konsentrasjon.
  • Tørrhoste og hodepine.
  • Smerter i skjelett og muskulatur, ofte rundt brystet hvor pustemuskulaturen fester seg.
  • Lettere andpusten og behov for å ta pauser ved aktivitet.
  • Dårligere kondisjon.
  • Hjertebank, uregelmessig puls.

Tidlig aktivitet

  • Gå tur, bedre med to korte økter enn èn lang. Øk gradvis lengden og intensiteten etter hvert som formen bedrer seg.
  • Tren gjerne med lette vekter, korte økter er lurt. Gjerne 4 repetisjoner gjentatt 4 ganger. (4x4)
  • Yoga, Tai Chi, dans på stuegulvet, lystbetont aktivitet.
  • Lytt til kroppen, ikke press deg til makspuls i starten.
  • Husk at daglig aktivitet er trening.

Tips til videre selvhjelp

  • Fortsett gjerne med mini-PEP fløyta du fikk på sykehuset.
  • Bruk leppepust (pust rolig inn gjennom nesa og blås ut gjennom nesten lukkede lepper, som når du skal blåse ut et lys).
  • Ved hostekule, forsøk hoste med lukket munn, drikk væske eller prøv et drops.
  • Ligg på magen på dagtid. Hvis dette er ubehagelig, rull en dyne på langs og legg deg halvveis over (som i stabilt sideleie). Sov gjerne på magen om natta.

Hvis plagene vedvarer mer enn 3 måneder ta kontakt med fastlegen din.

Rapportering om pasienter innlagt i sykehus

Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR) er et medisinsk kvalitetsregister. På nettsidene til Helse Bergen vil du kunne lese om formålet med registeret, og finne informasjon om hva som registreres for henholdsvis intensivdelen og pandemidelen, samt informasjon om retten til innsyn i egne helseopplysninger.

Les mer om Norsk intensiv- og pandemiregister herDet sendes melding om alle nye tilfeller av covid-19 til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet.

 

 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Fant du det du lette etter?