Covid-19

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Innledning

Det nye koronaviruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall. Noen personer kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Dette gjelder særlig barn og yngre voksne. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, og særlig hos eldre med underliggende sykdom, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

På sykehuset

Hvis du blir henvist til sykehus vil du først bli «screenet» for covid-19. Det består av en del spørsmål som gjør at sykehuset kan vurdere om du må tas imot på et «covid-mottak». Spørsmålene kan være: 

Har du påvist covid-19? Har du luftveisinfeksjon med en av følgende: Hoste, tungpust eller feber? Har du uavklart febersykdom? Har du diare og/-eller oppkast?

Dersom du ikke har blitt testet for covid-19, vil du bli testet ved en avklaringspost.

Test for covid-19

Helsepersonell iført smittevernsutstyr vil føre en pensel ned i bakre svelgvegg og holde den der i ca 5 sekunder. Deretter blir den samme penselen ført forsiktig inn langs bunnen av nesehulen til den støter mot bakre del av nesen og den holdes der i ca 5 sekunder. Testen gjør ikke vondt, men kan føles ubehagelig i nesehulen.
Tilstanden din avgjør hvor du skal være imens du venter på resultatet av testen.

Innleggelse på sykehus

De fleste pasienter trenger ikke sykehusinnleggelse dersom de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Graden av tungpust er det mest kritiske i vurderingen om du har behov for å innlegges på sykehus. Det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand.

Dersom du har positiv test på covid-19, og trenger sykehusinnleggelse blir du lagt inn på isolat på sengepost. Flere pasienter med påvist covid-19 kan ved behov isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering.

Det er kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen som skal ha adgang til pasientrommet.

Det er innført besøksrestriksjoner på sykehuset. Dersom besøk ikke kan unngås, må avdelingen hvor pasienten ligger først kontaktes per telefon, slik at nødvendige smitteverntiltak kan iverksettes.

Andre undersøkelser ved covid-19 sykdom

Les meir om Røntgen av lungene

Røntgen av lungene

Røntgen thorax viser bilete av lungene, hjartet, ribbein, hovudpulsåra og midtre del av brystet (mediastinum).

Røntgen thorax er den røntgenundersøkinga som vert utført oftast.

  1. Før

    Undersøkinga krev inga førebuing.

  2. Under

    Før undersøkinga blir ein bedt om å kle av seg på overkroppen og fjerne smykke. Du må ta av deg BH-en, men kan eventuelt ha på ei tettsittande trøye. Dersom du har langt hår må det settast opp/samlast på hovudet. Som regel vert det tatt to bilete, fortrinnsvis ståande. Du blir bedt om å puste djupt og halde pusten inne medan bilete blir tatt. Ein må stå heilt stille. Enkelte problemstillingar gjer det nødvendig å ta tilleggsbilete.

    Undersøkinga tek nokre minutt og er heilt smertefri.

  3. Etter

    Undersøkinga krev inga spesiell oppfølging.

    Resultat av undersøkinga.

    Bileta vert granska av ein røntgenlege som lager ein rapport om kva bileta viser.Innan ei veke blir rapporten sendt til legen som tilviste deg.

Gå til Røntgen av lungene Helse Bergen

Les meir om EKG

EKG

EKG er ein metode som vert brukt for å registrere den elektriske aktiviteten i hjartet. Det er særleg dei elektriske impulsane som vert fanga opp når hjartemuskelen trekk seg saman.

Ved hjelp av EKG kan vi slå fast om hjartet slår regelmessig, om det er ujamn rytme eller om det er ekstraslag.

Hastigheita og bredding av dei elektriske impulsane seier også noko om skade av hjartemuskelen og tjukkelse eller størrelse av hjartet.

EKG er ein viktig del i samband med utgreiing og kontroll av alle slags hjartelidingar.

  1. Før

    Det er viktig at huden er ren og tørr der ekg-elektrodene skal festes til huden. Unngå derfor å smøre deg inn med fuktighetskrem den dagen du skal til undersøkelse på hjerteavdelingen. Utover dette kreves det ingen spesielle forberedelser før EKG.

  2. Under

    Under EKG-takinga ligg du på ei undersøkingsbenk/i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

    Vi fester klistrelappar med leidninger på huda, ein på kvar arm og kvar fot, samt seks ledningar på brystet. Ved behov vert huden barbert i det området klisterlappane skal festast. Så fester vi ledningane til EKG-apparatet som registrerer dei elektriske impulsane i hjartet ditt.

    Sjølve undersøkinga tar ca 5 minutt og er heilt smertefri. Du merker ikkje at registreringa skjer, og resultatet blir best om du ligg stille.

  3. Etter

    Når EKG-takinga er ferdig kan du dra heim eller tilbake til avdelinga.

Ver merksam

Det er ingen risiko knytt til EKG.

Gå til EKG Helse Bergen

Avdeling
Hjarteintervensjon Helse Bergen
Stad
Sentralblokka Helse Bergen
Les mer om Blodprøve

Blodprøve

En blodprøve blir tatt for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det. Vi analyserer blodet for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer.

  1. Før

    Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger de beskjeder om eventuell faste fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Spørsmål om faste eller diett kan du spørre legen din om (henvisende lege).

    Ta med legitimasjon

    Du må ta med legitimasjon og rekvisisjon fra legen som har henvist deg, hvis den ikke er sendt til laboratoriet på sykehuset tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking, bare møt opp i åpningstiden.

    Du trenger ikke betale egenandel for å ta blodprøve.

    Merk at laboratoriets ansatte ikke kan ta flere prøver enn det legen som har henvist deg har bestilt.

    Blodprøver av barn
    Det er viktig at du forbereder barnet på blodprøvetakingen. Fortell barnet at det kommer et stikk og at det går fort over. Er barnet rolig, og armen holdes i ro øker sjansen for en vellykket prøvetaking, slik at barnet slipper flere forsøk. Som pårørende må du være med inn, og det kan være lurt å la barnet sitte på fanget.
    Ofte er vi to som er med når vi tar blodprøver av barn. En som tar prøven og en som støtter armen og avleder barnet. Gråt er en naturlig reaksjon hos noen barn, enten fordi de er redde, blir holdt fast, eller fordi det er vondt. Din oppgave under prøvetakingen er å holde godt rundt barnet, trøste og skryte av det. Det er viktig at du som følger barnet er rolig under hele prosessen. Det gjør ofte situasjonen tryggere for barnet og lettere for alle.
    En fin hjelp for barnet er plaster eller krem med bedøvelse som kan kjøpes på apoteket uten resept, og som settes på minst en time for blodprøvetakingen. Bruk av smertelindring kan hindre at barn gruer seg til fremtidige prøvetakinger.
    Hverken plaster eller krem fungerer ved stikk i hæl eller finger.

  2. Under

    Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11-siffer) før vi setter i gang med blodprøvetakingen. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

    De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål (venekanyle) og blodet blir tappet på små rør.

    Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

    Si fra om du blir uvel

    For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

  3. Etter

    Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. Den skal du trykke lett på da det bidrar til å hindre blødninger.

    I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

    Resultat av undersøkelsen

    Svar på blodprøven blir sendt til henvisende lege, altså den som har bestilt prøven for deg. Det er henvisende lege som informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre vanligvis ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

    Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvarklare like etter analyseringen.

    Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Gå til Blodprøve

Les meir om Arteriell blodgass

Arteriell blodgass

Arteriell blodgass er ei blodprøve som fortel mykje om funksjonen i lungene dine og som viser balansen mellom oksygen og kulldioksid i blodet ditt.

Vanlegvis blir det tatt blodprøver frå ei vene, så denne blodprøva er litt spesiell då vi må ta blod fra ei arterie (pulsåre). Oftast tek vi blodprøva frå pulsåra som ligg i handleddet.

  1. Før

    Blodprøve av arteriell blodgass treng inga førebuing.

  2. Under

    For at legen skal treffe pulsåra di med nåla, kjenner legen med to fingrar på undersida av handleddet ditt for å finne pulsslaga. Nåla stikkas i pulsåra og sprøyta fyllast med blod. Når ønska mengde blod er fylt opp, fjernar vi nåla og du får eit kompressjonsplaster på stikkstaden.

  3. Etter

    Etter behandlinga blir det sett på eit kompressjonsplaster over stikkstaden. Dette er for at det skal slutte å blø.

    I enkelte tilfelle er det behov for at lege/sjukepleiar komprimerer over ei tid (dei trykker ein bandasje inn mot innstikkstaden). Dette gjeld spesielt personar som går på blodfortynnande medisinar.

Gå til Arteriell blodgass Helse Bergen

Oppmøte
Utføres dette mange steder, eller kan vi sette opp kontaktinfo?

Behandling

Det er per i dag ingen etablert spesifikk behandling for covid-19 infeksjon. Den generelle behandlingen består i febernedsettende og oksygentilførsel ved behov, samt intravenøs væskebehandling etter behov. Bruk av pustemaskin (respirator) er aktuelt hos kritisk syke på intensivavdelingen. Spesifikk antiviral (som virker mot virus) behandling mangler foreløpig, men mange norske sykehus deltar i en WHO-studie der ulike virusmedisiner testes ut.

Respirator

Respiratorbehandling er aktuelt hos covid-19 pasienter som utvikler alvorlig lungesviktsyndrom (ARDS).

En respirator er en maskin som puster for pasienten. 

De vanligste respiratorene blåser luft inn i lungene, enten med en forhåndsbestemt frekvens (kontrollert ventilasjon) eller bare når pasienten selv prøver å puste inn (assistert ventilasjon). Etter hver innblåsning er det en  utåndingsperiode, slik at lungene kan tømme seg.

Les mer om Intubasjon

Intubasjon

Intubasjon vil si at man legger et pusterør ned i luftrøret til en pasient for å hjelpe ham/ henne med å puste. I de aller fleste tilfellene er intubasjon en del av det å legge pasienter i narkose (generell anestesi) fordi pasienten skal opereres. I andre tilfeller er pasienten så syk at han/ hun ikke klarer å puste godt nok selv. For å kunne hjelpe pasienten må man da legge et pusterør i luftrøret for at man skal sikre at man kan få gitt luft til pasienten.

Intubasjon kan gjøres på flere måter, men generelt sett gjøres det etter at pasienten har fått narkose (eller etter at pasienten har blitt bevistløs på grunn av alvorlig sykdom). Man bruker et laryngoskop (et instrument for å kunne se stemmespalten til pasienten). Deretter føres det et pusterør ned gjennom stemmespalten og ned i pasientens luftrør. Ofte har dette pusterøret (tuben) en liten ballong som blåses opp, for å hindre at det skal renne f.eks. spytt slim o.l. fra svelget og ned i luftrøret. Når pusterøret er på plass, kan man ventilere pasienten. Når pasienten er i generell narkose kan man gi narkosegasser i luften som pasienten puster for å holde vedkommende i narkose (generell anestesi).

Etter narkosen (eller når pasienten har blitt frisk nok), fjerner man tuben når man er sikker på at han/ hun er våken nok til dette (dvs. at man kan puste selv og har fått tilbake beskyttende reflekser som bl.a. hosting.). Det er fult mulig å være helt våken (uten bedøvelsesmedisiner) og ha et pusterør i luftrøret, uten at det er veldig ubehagelig.

Andre måter å gjøre intubasjon på er f.eks. at man gjøre fiberoptisk intubasjon eller man kan bruke videolaryngoskop. Det finnes andre måter å sikre luftveiene på f.eks. såkalt larynksmaske og intubasjonslarynksmaske.

  1. Før

    Det er viktig at man er fastende før en intubasjon. Hovedårsaken til det er at man kan kaste opp i det man skal intuberes. Hvis man får mageinnhold ned i luftrøret får man en kjemisk lungebetennelse som kan være svært alvorlig. I noen tilfeller har man likevel ikke mulighet til å være fastende før intubasjon og da veies fordeler opp mot risiko.

    Fasterutinene gjelder og røyking og snusing.

  2. Under

    Under intubasjonen legger anestesilegen/sykepleiere et pusterør gjennom munnen, gjennom stemmespalten og ned i luftrøret (trachea).

    Selve intubasjonen tar bare noen sekunder, men hele prosedyren med generell anestesi tar lengre tid.

  3. Etter

    Det er ikke uvanlig å være sår i halsen og hes i stemmen etter intubasjon.

Gå til Intubasjon Helse Bergen

Les mer om Invasiv ventilasjon

Invasiv ventilasjon

Invasiv ventilasjon er respiratorbehandling tilsluttet trakeostomi. Trakeostomi er et inngrep der det blir laget et hull på halsen og inn i luftrøret for å gjøre deg i stand til å trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Behandlingen velges når det er behov for mekanisk pustestøtte størstedelen av døgnet.

  1. Før

    Du vil bli innlagt på lunge overvåkning dagen før operasjonen. Her får du samtale med anestesilege og den kirurgen som skal operere deg.

    Du vil være fastende fra midnatt.

  2. Under

    Når du kommer til operasjonsstuen blir du lagt i narkose av anestesilege.

    Under operasjonen blir det laget et hull på halsen og inn i luftrøret ditt for å gjøre deg i stand til å trekke pusten midlertidig utenom strupehodet. Inn i dette hullet legges en tube/rør som festes med et bånd rundt halsen din.

  3. Etter

    Etter operasjonen vil du bli liggende på recovery en kort periode. Deretter blir du overflyttet til overvåkningen.

    Tuben skal du ha i 7-10 dager. Dette for at den skal danne en kanal. Etter det blir den byttet ut med en silikontube som er mykere enn den første, som er i hardplast.

Vær oppmerksom

Respirator tilsluttet trakeostomi kan være et behandlingsvalg når det er behov for mekanisk pustestøtte største delen av døgnet. Det er viktig at du er klar over hvilke praktiske fordeler og ulemper det kan medføre å ha en trakealtube, før denne blir innlagt.

Fordelen er at du har full kontroll over respirasjonen og at du har tilgang til rengjøring og trakealsuging. Ulempen er økt infeksjonsrisiko, eventuelt tale- og spisevansker, samt at det kreves en betydelig utstyrs- og personalinnsats. Dersom du er avhengig av respiratoren hele døgnet for å puste, skal det være en person tilgjengelig sammen med deg hele døgnet.

Gå til Invasiv ventilasjon Helse Bergen

Oppfølging

Før du kan bli skrevet ut fra sykehus må du være i bedret allmenntilstand, og ikke lenger ha behov for oksygentilskudd. Du må være isolert hjemme til du blir helt frisk, og deretter i ytterligere 7 dager.

Norsk intensiv- og pandemiregister

Alle pasienter med covid-19 forårsaket av viruset SARS-CoV-2 som legges inn på sykehus, blir registrert i Norsk pandemiregister. Resultater fra pandemiregisteret gir kunnskap om sykdommen covid-19. Dette er kunnskap vi bruker for å bedre pasientbehandling, gjennom analyser og forskning. Opplysningene som er blir samlet inn kan også brukes til planlegging, styring og beredskap i helse- og omsorgstjenesten og i helse- og omsorgsforvaltningen.

Norsk intensiv- og pandemiregister inneholder opplysninger om oppholdet ditt på sykehus dersom du var innlagt som følge av sykdommen covid-19. Du trenger ikke foreta deg noe med mindre du ønsker å reservere deg mot at Norsk pandemiregister samler inn opplysninger om deg.

Les mer om dine rettigheter og hvordan du kan reservere deg.
Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Fant du det du lette etter?